hits


Jo, snt skjer ogs hos oss

  • Skrevet 19.10.2017
  • Klokken 16:28

Dette innlegget har ligget i arkivet p bloggen som et utkast siden januar. N velger jeg dele det. 

*

Hvor mange av oss jenter med muslimsk bakgrunn, spesielt hijabis, har hrt det fr? At vi er "perler i vre skjell"? At vi er som drops; ikke verdt noe med mindre vi er innpakket? Kanskje ikke ordrett med disse analogiene, men selve ideen bak er utbredt: rbarheten og kroppen vr m beskyttes, og noen mener at et tystykke, et ekstra plagg kan gjre nettopp dette for oss.

En hijab, niqab eller burka er ikke magiske skjold mot seksuell trakassering, overgrep og vold. Kvinner, muslimske som ikke-muslimske, tildekkede som mindre tildekkede, er dessverre alle utsatt for seksuell vold, det har patriarkatet og dets voktere srget for. Om det er noe kampanjen #MeToo har vist de siste dagene, s er det at det ikke har noen ting si hvordan en kvinne gr kledd - kvinner p tvers av kulturer, landegrenser og religioner har opplevd seksuell vold over hele verden. For overgripere kjenner ingen grenser. Voldtekt handler ikke om sex eller lyst, det handler om makt. Noen ekstra lag med klr beskytter ikke mot overgrep, punktum. Jeg nekter akseptere patriarkalske miljers dresskode for hvordan kvinner br g kledd for unng at noe vondt skjer dem. Jeg nekter akseptere at normen skal vre ansvarliggjre kvinnen for en kriminell handling noen begikk mot henne.

fortelle kvinner og jenter som ikke gr tildekket nok at de "naturligvis er mer utsatt", er ordentlig lavml, et svik mot overlevende etter vold. Man sier at "alle" kjenner noen som har vrt utsatt for seksuell vold, og dette er en vond sannhet og realitet.  Altfor mange kvinner er utsatt for seksuell vold og trakassering, og altfor mange har kjent den grusomme virkeligheten av dette faktumet, inkludert meg og flere jeg kjenner.

Taushetskultur og shaming er det patriarkatets voktere gjemmer seg bak og utnytter. Vi kan ikke vre stille om vold mot kvinner, for det har vi rett og slett ikke rd til. Hvordan kan vi tle at jenter ties ihjel? At de lever med vonde hemmeligheter i flere r og ikke fr bearbeidet det som er blitt gjort mot dem fordi de fler skam og skyld? Hvordan kan vi tle at dette skjer, og hvorfor jobber vi ikke mer forebyggende? Vi vet at dette skjer: vi ser det, vi hrer om det, vi opplever det. 

Jeg vil ikke lenger hre at kvinner i vesten "naturligvis" er mer utsatt, fordi "de gr kledd slik de gjr". Jeg har vrt del i, og vrt vitne til, diskusjoner om voldtekt med folk fra mer lukkede og religise, patriarkalske miljer. Det er ikke s sjeldent det argumenteres med at vi frst m "definere hva voldtekt er" for det er visstnok ikke all vold som er "ille nok" til kategoriseres som overgrep, voldtekt eller annen seksuell vold. Noen vil mene at det ikke er voldtekt om jenter frivillig blir med gutter hjem eller er alene i et lukket rom med dem, at det bare er voldtekt om det er tydelige tegn til vold p kroppen hennes (som blmerker) eller om hun blir overfalt utendrs. "Hvordan oppfrte du deg, hva hadde du p deg?" er sprsml man kan f.

"Snt skjer ikke hos oss", fr vi hre. Men verdensstatistikken viser noe annet, spesielt nr man ser p de hye tallene over seksuell trakassering og vold mot kvinner i land som Egypt og Saudi Arabia der de fleste kvinner gr mer eller mindre fullt tildekket - og hvor mrketallene dessuten er store da dette er svrt tabubelagt og noe man helst ikke snakker om offentlig.

Egypt er kret til "worst for women" ut av 22 land i den Arabiske Verden. Her har man til og med hrt om seksuelle trakasseringen i form av at strre grupper menn omringer kvinnene, slik at det blir vanskelig se hvem som overgriper seg p henne og hvem som prver hjelpe. I en FN-rapport fra 2013 kom det frem at over 90% av jenter og kvinner i landet hadde opplevd en eller annen form for trakassering, enten de brukte religise plagg eller ikke. Sent i 2016 var flere kvinner s slitne av trakasseringen i landet at de tok til gatene ikledd kjoler fra 60-tallet: korte, vintage-style kjoler som var helt vanlige bruke i denne perioden. Den gode drama-filmen "Cairo 678" av regissr Mohamed Diab illustrerer problemet p en usedvanlig god mte og viser at ogs kvinner i hijab opplever trakassering og overgrep.

I Saudi Arabia, hvor man trygt kan si at majoriteten av kvinner gr fullt tildekket og hvor kjnnssegregering ikke bare er en norm, men ogs lovgivningen, har rundt 78% av kvinner mellom 18 og 48 opplevd seksuell trakassering, iflge en underskelse i Al-Monitor fra 2014. Kvinner har snakket ut om alt fra trakassering i taxier, p arbeidsplassen, p kjpesenteret til i gatene. Mrketallene er likevel fortsatt store, for det er sjeldent man tr bryte tausheten rundt s srbare temaer, spesielt i et s konservativt og lukket land som Saudi Arabia. Det er likevel nevnverdig at saudiarabiske kvinner n i stor grad har begynt ta til sosiale medier og deler sine historier under hashtag-kampanjen #Break_Your_Silence_Speak_Up.

I mitt hjemland, Libanon, ser det ogs dystert ut samtidig som det gr fremover. De siste rene har modige kvinner og kvinneorganisasjoner tatt til gatene i protest mot sexistiske, utdaterte og diskriminerende lovgivning. Den siste tiden har det vrt spesielt stor oppmerksomhet og debatt rundt artikkel 522 som frikjenner blant andre voldtektsmenn dersom de gifter seg med dem de har forgrepet seg p. I Beirut tok aktivister til protest i april og hang opp delagte brudekjoler p promenaden mot Raouche, og nyheten gikk verden over. Alia Awada fra NGOen Abaad i Libanon oppsummerer det hele veldig sterkt: "There are 31 days in a month and every single day, a woman may be raped and forced to marry her rapist". Dette er en praksis flere land i regionen utver, men vi trenger ikke se s langt som Libanon for finne flere eksempler p dette: Ifjor kunne man lese om hvordan voldteksofre kunne giftes bort til vodlteksmenn i Tyrkia for gjenopprette familiens re, og slik at flere tusen voldtektsmenn har sluppet straff.

N gr det visstnok fremover og flere av disse landene tar stadig overgrep mot kvinner p strre alvor. Aktivister i land som Tyrkia og Libanon jobber hardt for f gjennom nye lovendringer som opphever skalte "Marry Your Rapist"-lover.

Vold mot kvinner er ikke mer vanlig i vesten enn i "vre land". Muslimske jenter i hijab blir ogs voldtatt og vre miljer er ingen unntak. Faktum er at det skjer hos oss ogs, vi bare hrer ikke om det, for her er taushetskulturen ganske rdende og patriarkatet str enda ganske uforstyrret. Muslimske jenter blir ogs voldtatt, jenter som ser ut som meg er ogs utsatt, hijabis og andre som gr mer tildekket er ogs utsatt - det er bare mye vanskeligere for dem bryte tausheten i en taushetskultur som tier dem ihjel. Mange vil heller tie enn trosse frykten for hva folk vil si om dem eller gjre mot dem. Jenter i lukkede miljer opplever ogs en dobbel srbarhet og ekstra belastningen: De sitter igjen med skyld og skam etter traumet, men de m ofte i tillegg mtte leve med at folk ikke tror dem, ikke vil hre, sprer rykter, skamgjr og utstter dem i familien og i miljet, tviler ved hennes kyskhet og rbarhet om hennes historie blir kjent offentlig.  

La oss n endelig gjre dette klart: Klr eller flrting inviterer ikke til overgrep. Det er et valg volderen alene tar. 
 


Brudekjolene p promenaden i Beirut tidligere i r i protest mot en lovbestemmelse som frikjenner voldteksmenn som gifter seg jenter de har forgrepet seg p.


kommentarer: 1



Appell for ytringsfrihet

  • Skrevet 19.09.2017
  • Klokken 16:46

Dette er appellen jeg holdt p demonstrasjonen ved Den saudiarabiske ambassaden 2. juni. i r.

*

I et intervju i Aftenposten nylig sier den saudiarabiske ambassadren i Norge, Esam Abid Al-Thagafi, at vi m respektere hvordan menneskerettighetene fungerer i Saudi-Arabia.

Men... fungerer de? Spr jeg. 

For jeg - vi - kan ikke respektere en stat med et lederskap som nekter anerkjenne menneskers grunnleggende friheter, som tankefriheten og ytringsfriheten, som konstant er under angrep fra det saudiarabiske lederskap og lignende lederskap verden over. 

Ambassadren mener at det er ?svrt vanskelig sammenligne menneskerettigheter i Saudi-Arabia med mten disse fungerer p her i Vesten?. Men kjre herr ambassadr, menneskerettighetene er universelle. De er grunnleggende verdier. De er ukrenkbare. 

Og en definisjon p ytringsfriheten er menneskers rett til gi eller motta informasjon uten myndighetens innblanding. 

Veldig ofte tenker jeg p hvordan det ville vrt dersom jeg bodde i et land hvor denne rettigheten ikke fantes, hvor den var begrenset og kunne straffes med harde sanskjoner. Da ser jeg for meg et samfunn der man blir straffet for bruke sin stemme og dele sine meninger, om det skulle vre for uttrykke enighet eller uenighet, men spesielt om man skulle ytre uenighet med staten eller det som er sosialt akseptert i et milj. 

Jeg ser for meg et samfunn som ville manglet dynamikk, utvikling og mangfold - et samfunn som ikke gjr plass til eller gir rom for forskjellige mennesker, som gjr det vanskelig skille seg ut. Et kollektivistisk samfunn hvor individet forsvinner, og ikke fr ha sine egne meninger og ytre disse offentlig. Som ikke fr dele sine refleksjoner og sin kritikk nr denne ikke faller i smak hos for eksempel staten. 

Og disse tankene gjr vondt, fordi slike samfunn finnes. Tenk at jeg er s heldig og bor i den delen av verden hvor noe av det verste som kan skje nr jeg bruker min ytringsfrihet, er at jeg kan motta trusler fra de som vil begrense den - men at det ikke er de lovlige ytringene mine som er straffbare, men truslene jeg mottar som kan vre det. Og tenk at det finnes deler i denne verden som pisker mennesker som ytrer seg, som Raif Badawi i Saudi-Arabia: dmt til tusen piskeslag og flere r i fengsel for dele sine ideer, tanker og refleksjoner. Dmt med vold for vre noe s menneskelig som et tenkende, reflekterende individ. 

Man trenger ikke vre enig med andre, men det som er s fint med ytringsfriheten er at den ikke kun gjelder nr alle er enige, men ogs nr man er uenige - og uenigheter skal ikke straffes med fengsling og piskeslag. Uenigheter skal ikke straffes i det hele tatt. 

Ikke gjorde Badawi noe kriminelt. Ikke gjorde han noen noe vondt. Ikke utvde han vold. N har han sittet i fengsel og har snart sonet halve sin straff, for ha brukt ord. Vi har altfor mange lignende tilfeller. I samme land som Badawi er Ahmad Al-Shamri dmt til dden for ateisme, alts for religiongsfrihet som inkluderer frihetene til ikke tro. Nylig kunne vi hre om Ayaz Nizami i Pakistan som i r ble fengslet av samme rsaker som Badawi, og som risikerer henrettelse. For ikke s lenge siden ble den unge, frittalende studenten Mashal Khan i Pakistan sltt og sparket til dde av andre studenter etter beskyldninger om at han drev med blasfemi. Asia Bibi, ogs i Pakistan, er fengslet etter anklager om blasfemi og risikerer ddsstraff. I Afghanistan ble Farkhunda Malikzada sltt ihjel og brent levende etter anklager om at hun hadde brent en Koran.

Ytringsfrihet skal jo gjelde ogs disse menneskene, de som uttrykker andre meninger, de som er uenige. Ytringsfriheten skal gjelde hvert enkelt individ p denne jorden. Er man uenig, skal man mte ytringer med ytringer. Fler man seg krenket, kan man kritisere tilbake. 

Noen fler seg krenket nr andre er uenige med dem og retter kritikk mot dem, men hvem er den egentlig krenkeren her? Er det de som bruker sin stemme fritt uten mene harme mot andre, eller de som angriper denne friheten p de mest grusomme mter, kun fordi de ikke tlte ytringen?

S hvordan kan vi respektere at menneskerettigheter krenkes p det groveste? Hvordan kan vi respektere tyranni? Vi kommer aldri til hverken akseptere eller respektere land som velger vold mot ord.

Det er tyranni at det finnes lover som i det hele tatt forbyr, begrenser og krenker menneskerettighetene p denne mten. Og jeg vil heller vre en del av en verden som verdsetter menneskets ytringsfrihet, tankefrihet og bevegelsesfrihet, enn en del av en verden som brenner kvinner for brenne en hellig bok, som straffer ytringer man misliker med tusen piskeslag eller som gir ddsstraff for kritikk av religion, politikk og stat.

Samvittighetsfanger som Raif Badawi kjemper en kamp for hele samfunnet. De kjemper for penhet, for en bedre fremtid for sine etterkommere, for fremtidige generasjoner. 

Dere kan prve forby en ytring, men dere kan aldri drepe tanken bak. Dere kan forby ytringsfriheten, men dere kan aldri kvele den iboende og grunnleggende tankefriheten i mennesket. Dere kan ta fra noen deres stemme, men aldri deres ideer. Dere kan prve bure inne, piske, torturere - men dere vinner aldri. For dere har tapt allerede fr dere prver straffe og forby, for dere straffer mennesker for vre mennesker - og s lenge vi eksisterer, vil frihetene finnes, for de er en del av oss. Dere kan ikke stanse tanker, ideer og meninger som vil leve videre. Vi vil alltid gjre motstand. Det vil alltid st noen her som holder appell, alltid noen som krever samvittighetsfangers lslatelse og frihet.

S: Nei, jeg kan aldri respektere et tyranni som ikke respekterer mennesket. 

Fri Raif Badawi, fri alle samvittighetsfanger - fri dem, i ordets rette betydning. 



Foto: Amnesty International/Ina Strm


kommentarer: 0



Kjre Gud, du blir brukt mot oss

  • Skrevet 13.06.2017
  • Klokken 23:21

Dette diktet er ogs publisert i Minerva

Kjre Gud,
du blir brukt mot oss ?
din tro, mot de du elsker.

de roper Allahu Akbar nr de myrder,
vi, nr vi og vre blir myrdet
de roper Allahu Akbar med machete i hnd,
vi, med livlse barn og elskede i armene
de roper Allahu Akbar og frarver liv,
vi, nr vi srger over uskyldige skjebner

den samme guden de bruker mot oss,
er den andre finner sin trst hos.
den samme troen de rettferdiggjr blodet p sine hender med,
er den vi andre lever fredfulle liv etter.

for vr gud er fjern fra alt
det lavmlet av barbarer forkynner
med skitne tunger,
kaldblodige hjerter,
morderiske hender.

vi kan skylde p islam og p gud.
vi har lov til bli sinte.
vi kan sprre hvorfor.

vi kan hate terroristen,
men vi skal elske hverandre.

ja, det er vanskelig snakke om kjrlighet,
nr andre har mistet det de elsket mest.
det er vanskelig snakke om samhold,
nr s mye prver splitte oss.
hatet fles rettferdig,
som et svar p kende frykt,
altfor mange tragedier.

verden gjr vondt,
verden har vondt.
men alt vi har er livet,
og hverandre i det.

 


kommentarer: 1



"Islam i Norge - Unge stemmer": Innledning om likestilling

  • Skrevet 04.06.2017
  • Klokken 16:52

Mandag 29. mai holdt jeg innledning om likestilling i en debatt arrangert av Fritt Ord: "Islam i Norge - Unge stemmer".

*

God kveld alle sammen, og Ramadan kareem til alle fastende og ikke-fastende muslimer. Jeg skal si noen ord om likestilling og sosial kontroll, og viktigheten av at spesielt muslimske kvinner fr representere seg selv i de saker som gjelder dem.

For litt over ett r siden gikk en rekke minoritetsjenter sammen som de ?skamlse jentene? for adresse sosial kontroll i lukkede miljer. .Sosial kontroll finnes jo i mange former, men vi adresser frst og fremst kollektivistisk skam og reskodeks. Vi skrev og snakket mye en ukultur som frarver spesielt jenter sine grunnleggende rettigheter og friheter i form av hovedsakelig seksuell kontroll, hvor ?re? og ?skam? er begreper som definerer store deler av hverdagen og man blir skamgjort som kvinne for handle i strid med aksepterte sosiale normer, og ogs idealet om den ?perfekte rbare kvinnen?.   (Og nei, vi er ikke faktisk uten skam, vi bare motsetter oss usunn skam - alts bruker vi det ironisk, bare for understreke det).

Debatten har frt med seg mange forskjellige reaksjoner, og generelt sett kan man si at flere hyreekstreme, rasister og populister ikke s sjeldent har brukt saken vr til ytterligere stigmatisere allerede utsatte minoriteter og fremme sin egen agenda. P den andre siden har flere av jentene blitt mistenkeliggjort i sine egne miljer, blitt kalt?Heltinndeindustri? og omtalt som ?de man helst ikke br assosieres med?.

Noen har ogs ment at sosial kontroll er et ikke-problem, til tross for alle historiene som er blitt fortalt. Man vil ha statistikk, men avdekke omfanget av sosial kontroll er vanskelig. Selv IMDI, integrerings- og mangfoldsdirektoratet, har sagt at det ikke finnes sikre tall p hvor mange som har opplevd tvangsekteskap og kjnnslemlestelse, for eksempel. De mener det er rimelig anta at det finnes store mrketall. Vi har likevel noen tall fra 2016 som kan gi et lite innblikk i omfanget: 116 tilfeller av ekstrem kontroll, 73 av trusler og vold, 10 tilfeller hvor unge har blitt etterlatt i utlandet, og 35 som frykter for tvangsekteskap. Majoriteten var jenter og over halvparten var mindrerige. Dette er tall man har fra minoritetsrdgivere p skoler, som vi forresten ikke har veldig mange av, s det er nok mye som ikke blir rapportert inn.

Dette er dessverre en realitet for flere unge idag, og det inkluderer muslimer. Merk at vi adresserer lukkede patriarkalske miljer, religise som ikke-religise, og inkludert muslimske miljer. U-likestilling er generelt et samfunnsproblem, og muslimske miljer er ikke unntatt samfunnet. Det er ikke til legge skjul p at vi ogs har utfordringer i vre miljer nr det kommer til oppdragelse av jenter og gutter, synet p kvinner, kvinnekroppen og kvinnens seksualitet som kan vre tabubelagt. I tillegg til at ogs gutter kan oppleve stort sosialt press og forventninger om hvordan vre mann nok.

S man vil ha tall, men hvordan fr man tall hvis ikke gjennom strre penhet,mer opplysning om problemet s flere kan sette ord p det de opplever og dermed snakke ut om det? For historier er jo ogs fakta, og alle historiene er viktige. Det at mange har det bra, er ikke synonymt med at alle har det bra.

Og her kommer viktigheten av kunne representere seg selv i de sakene som gjelder seg inn. Kjernen i debatten vr har vrt definisjonsmakt: gi spesielt kvinnene og jentene som opplever kontrollen, rom til representere seg selv,og ikke kun bli snakket om og for - men med. Vi  m ta eierskap over vre liv og historier, for hverken vi eller vre erfaringer er til for at rasister, populister og andre med liksom-solidaritet skal bruke de mot oss.

Antirasisme, anti-ekstremisme, frihet og inkludering har vrt vr rde trd i debatten. Med antirasisme som kjernen i kvinnekampen kan vi bidra til at flere tr ytre seg om problemet, ikke bare offentlig men innad i miljene. Vi oppnr sunnere debatt, muslimske kvinner, med eller uten hijab, blir hrt og vi bryter med stereotypiene og fordommene om at vi er undertrykte, stakkarslige som trenger hjelp, eller p den andre siden at vi ikke er noe verdt om ikke vi flger spesifikke sosiale normer.  

Patriarkatet lever og tausheten gjr vondt verre. Vi m trre snakke om urett selv om det finnes de som vil misbruke vre saker, men vi m gjre det p vre premisser. Sette vr egen agenda, bryte de skadelige narrativene, inkludere alle i en felles frihetskamp: for det finnes ikke kun en definisjon p frihet.

Debatten vi har tatt kan oppsummeres slik: det handler om frihet fra usunn skam, frihet til ta sine egne valg og leve et autentisk liv, uten mtte utsttes for det - om det skulle vre i sine egne miljer eller samfunnet som helhet. 

 



*

Les gjerne ogs appellen min fra Kvinnedagen i r, om akkurat dette: 8 MARS APPELL: ANTIRASISTISK KVINNEKAMP


kommentarer: 0



JEG HPER SANA HAVNER I TRBBEL

  • Skrevet 07.04.2017
  • Klokken 22:02

(Sjekk ut mitt blogginnlegg: "SKAMLSE SANA" fra ifjor her).

*

Gjennom tre sesonger har vi fulgt en gjeng ungdommer i nett-serien SKAM. N er endelig siste trailer sluppet: fjerde sesong blir den siste i serien, og Sana har ftt hovedrollen.

Julie Andems serie har ftt enormt stor oppmerksomhet internasjonalt, spesielt i Danmark og Sverige hvor den er blitt en del av den offentlige debatten. Det som startet som en serie om en gjeng ulike jenter som representerer norsk ungdomskultur p hver sin mte, og som gir oss et innblikk i den mangfoldige hverdagen til norske ungdommer, utviklet seg til handle om strre temaer enn bare hooking, fest og drikking: vi har vrt inne p identitet, seksualitet og forhold til egen kropp, vennskap, lojalitet og ansvar, psykiske lidelser og spiseforstyrrelser, homofili og seksuell legning... og n ogs tro og "kulturkrsj"? 

Faktum er at Sana skiller seg ut i serien, ikke bare fordi hun er synlig muslim med sin hijab, men ogs fordi hun er s brmoden. Gjennom serien har vi fulgt med p henne som en av de kuleste, tffeste, sterkeste karakterene. Hun er r-tff og uforutsigbar, er on-point med sine gode comebacks, har en sterk personlighet, er den som alltid backer opp jentegjengen gjennom tykt og tynt for ingen fr kdde med squadden hennes og hun blir fremstilt som en person med mye kontroll i serien, en som rett og slett bare vet hvordan ting funker blant ungdommen i Norge idag. Sana velger sine kamper og tar gjerne en fight om det er ndvendig, men er ellers ganske chill. 

Jeg har lenge ment at Sana er den karakteren som har ftt ting til skje, som har drevet handlingen videre. Hun er alltid der hvor ting skjer, hun er rdgiveren, hun "fikser" vanskelige situasjoner gjengen havner i og derfor er det kanskje ogs naturlig at serien avsluttes gjennom henne. Kanskje det er dette domino-effekten i traileren symboliserer ogs? 

Man kan spekulere mye i hvilke problematikker som kommer til bli tatt opp i siste sesong. Collagen de har laget til Sana viser alt fra taxi-skilt (ref. til sosial kontroll?), en mosk, kirke, champagne, kvinnelig kjnnsorgan, kniv, weed, Kaaba, Trump, sminke og cash i kontanter: det er fullstendig kaotisk, og kanskje gjenspeiler det flelsene og tankene til Sana, "en muslimsk jente i dette hvitetrolse landet" (som hun selv tuller med)?

Jeg personlig har lenge visst at Sana fr hovedrollen, for tidligere i r fikk jeg vre med p Workshop hos NRK med SKAM-teamet hvor vi diskuterte karakteren hennes. Mitt hovedbudskap her var at jeg hper Sana ikke fr noen special-treatment fordi hun er muslim, men at om man skal ta opp issues som diskriminering, rasisme og muslimhat s m man gjre det uten at det skal bli et bidrag i den slitsomme islamdebatten. Ja, hyrepopulismen er p fremmarsj i Europa og det er stadig flere religise ekstremister som leker talspersoner, men jeg vil se Sana som frst og fremst et menneske som utfordrer dette og ikke som representant for en religion, et milj eller en folkegruppe. For tingen er at muslimer, som alle andre mennesker, er mangfoldige. Minoritetmiljene er mangfoldige. Sanas karakter vil bare vre en viktig nyanse her, og ikke minst en karakter flere jenter med samme bakgrunn kan relatere til. 

Og p en eller annen mte har faktisk serieskaper Julie Andem klart utfordre slike problematiske holdninger uten g i en felle eller gjr noe "feil". Mye av dette har hun gjort gjennom humor: Sana eier selvinori og tuller om steining og "magisk hijab", snakker om hooking og kjrester, holder i l-flasker for venninner p fest, tar lederrollen p jentenes bussmter, selger Vildes paller med do-ruller p bare noen dager (?!), er laid-back til sprsml om tro, hijab og homofili og stjeler weeden til Isak for s gi den tilbake med et lurt smil. Helsesster p skolen hilser med "Assalamu alaykum", og jentene - spesielt Vilde - blir utfordret p fordommer de har mot henne, men de har ogs uskyldige og nysgjerrige sprsml Sana tar godt imot. Hva det enn er Andem gjr, s funker det!

Sana gr alts ikke rundt med merkelappen "minoritet" og "utlending", men blender inn og bryter samtidig alle tabuer, fordommer, stereotypier og klisjeer rettet mot minoritetsjenter. P alle fronter. Hun lar seg penbart ikke begrense, for hun handler akkurat slik hun selv nsker. Sana trosser og bryter en del sosiale normer i sitt eget milj og fordommer i storsamfunnet, samtidig som hun holder fast ved sine prinsipper og setter sine egne grenser. For p samme mte som hun mter p fordommer i storsamfunnet, opplever hun ogs det flere har kalt "hijabpoliti", kanskje nettopp fordi hun bryter med forventninger og normer i sitt eget milj.

Jeg hper Sana fortsetter vre Sana ogs i denne sesongen, men jeg hper ogs at hun kan f slippe vre s veslevoksen hele tiden, som om hun er for smart og moden til havne i trbbel. Hun er jo en vanlig tenringsjente, med vanlige tenrings-issues.

Kommer hun til havne i trbbel? Fucker hun opp? Kommer hun til vre den som trenger venninnegjengen denne gangen? Den som trenger veiledning, omsorg og sttte? Hun som er s prinsippsterk og klarer sette sine egne grenser - kommer hun kanskje til et punkt hvor ting gr galt? Hvor hun ikke har kontroll?

Kommer hun til leve opp til idealet om den "perfekte muslimske piken", eller fr hun slippe det presset? Joda, Sana brer hijab, men det er ikke ensbetydende med at hun er en vandrende engel her p jord. Hun er frst og fremst et menneske, og alle mennesker mter p utfordringer, utfordrer og blir utfordret. Hun har ogs selv noen fordommer mot storsamfunnet. Kommer disse til bryter og utfordres? Fr hun ogs gjennomg en strre personlig forandring og utvikling? Hva med kjrlighetslivet? Muslimer er jo ikke aseksuelle (finnes sikkert noen som er det og, da). Vi har ogs et forhold til seksualitet, og det br komme frem.

Kan det vre at vi endelig ser henne overfor et moralsk dilemma hvor hun tar et kontroversielt valg, eller gjr noe som strider med hennes prinsipper?

Eller kanskje jeg bare overanalyserer og Sana er en hardcore drug-dealer, lever et dobbelt-liv som troende og kriminell, er skkrik p masse cash og trengte derfor seff ikke Isaks lille 10%? Kanskje det var hun som kjpte alle do-rullene Vilde stresset med f solgt i frste sesong?! Kanskje vi ser henne rulle forbi en mosk p Grnland p segway giving no fucks? Neida.

Joda.

Sprsmlene er mange, og temaene store. Traileren lover ihvertfall mye bra spenning. Jeg har uansett stor tro p at Julie Andem klarer dette bra, og som hun selv skriver p Instagram:

Shit's about to go down, yo!
 



 


kommentarer: 0



8. MARS APPELL: ANTIRASISTISK KVINNEKAMP

  • Skrevet 09.03.2017
  • Klokken 09:09

(Takk til Mohamed Abdi og Usman Asif for god veiledning).

*

Hovedparole nr. 12: Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og reskultur

Kjre alle sammen: jeg er s utrolig takknemlig for denne parolen. Vi trenger solidaritet med minoritetsjenter i Norge, et land der ethvert menneske er fdt fritt, men hvor ikke alle ndvendigvis er frie i sin hverdag.

2016 var ret en gruppe minoritetsjenter gikk sammen som "de skamlse jentene" for viderefre kampen mot sosial kontroll. Vi var ferdige med eie andre sin skam og ville ta et oppgjr med en ukultur som gjr det til et problem vre fdt jente. En ukultur hvor noen jenter lever i det jeg kaller "glasshus", en illusjon av frihet, der jenter frarves sine grunnleggende rettigheter: Valgfriheten, bevegelsesfriheten, selvbestemmelsesretten.

Vi var lei av den kollektivistiske skammen, moralpolitiet og ryktesamfunnet som gransker vre kropper og kontrollerer vre handlinger. Lei av bre p familiens re, lei av at s mange kunne blande seg inn i vr business, alle utenom en selv. Lei av hvordan vr verdi mles fra skrittet vrt og vi reduseres til en slimhinnefold, som om det skulle vre vr beste egenskap. Vr verdi ligger i s mye mer: i vre tanker, ideer, drivkraft og ambisjoner.

Minoritetskvinner tar kampen p flere fronter: mot ekstremisme, for ytringsfrihet, - mot kontroll, for frihet, - mot rasisme, for inkludering.
I debatten om sosial kontroll har flere jenter blitt hetset og anklaget for vre generaliserende, spre islamofobi og pner for rasisme - kun fordi de taler om urett. I denne debatten skal vi tle hre vonde sannheter - fokus skal ikke vre p den som fler seg krenket av kritikk, men p de som er utsatt for uretten.

Og vr kamp, den er en kamp for fellesskapet. Den er ikke til for misbrukes av rasister, muslimhatere eller populister i sin agenda og stigmatisering av etniske minoriteter. Vi nsker ikke liksom-solidaritet fra politikere og andre som polariserer oss med sin hat-fremkallende retorikk. Dette gjelder ogs politikere som har uttrykt sin sttte men som har vrt forsiktige med ta tak i problemene, dette p bekostning av unge menneskers liv. Slike politikere har begtt et utlelig svik.

Vi vil ha tverrpolitisk samarbeid som inkluderer oss minoriteter, hvor vi kjemper p vre premisser. Vi trenger en antirasistisk kvinnekamp. Interseksjonalitet er noe vi ikke kommer unna i et flerkulturelt samfunn. Samhold i mangfold. Og s lenge du tror p frihet, likhet, likeverd for alle mennesker, vil jeg st med deg.

Alle har rett til et autentisk liv, fri fra skam. Fri - i ordets rette betydning.

Og hvert r er det alts alltid noen som spr "trenger vi feminisme?" No shit! Vi trenger feminisme for minoritetskvinner i lukkede miljer, vi trenger feminisme fordi kvinner i offentligheten altfor ofte skjelles ut og hetses, fordi flere utsettes for hevnporno, fordi de enda diskrimineres i arbeidslivet, fordi vi i vre egne rettssaler hrer argumenter som "hadde grunn til forvente sex" og "berettiget harme" i voldssaker, fordi noen nylig mente det mest avgjrende for en kvinnes karriere er hvilken ektemann hun velger, fordi minoritetskvinner som str imot sosial kontroll stemples som "Heltinneindustri", fordi garderobe-prat ikke bare er prat, fordi jazzing med gutta er voldtektskultur.

S kjre alle Norges jenter og kvinner: Bruk stemmen deres! Og til alle dere mansplainere og hrsre som ikke tler hre: vr s god, gi alt dere har - rop ut om sinna feministjvler, elitefeminister og heltinneindustri: vi er skamlse rettighetsforkjempere og vres hylytte stemme overdver deres sexisme!

Gratulerer med dagen alle sammen, og takk for meg.

*

Noen hydepunkter fra Kvinnedagen...


Det ansls at ca. 10.000 mtte opp p Youngstorget for g i tog. Enormt overveldende st her oppe - et minne for livet.
 


Sofia og Sofia, etter appell og tog, med skilt spesiallaget til meg av Leo Ajkic til #p3sjekkerut!  


Frokostmte p Nationaltheatret om "De Skamlses tid". Vi snakket om sosial kontroll og status quo, hvordan det var fr og veien videre. I panel: Marthe Gerhardsen, meg, Kadra Yusuf og Lise Christoffersen. Foto: Thor Steinhovden


Sjekk ut Maria Goss sin utstilling p Eldorado Bokhandel: "Den fjerde blgen"! Jeg fikk ren av pne utstillingen.


...og her henger jeg i godt selskap.


En uforglemmelig dag.


kommentarer: 1



DET SKAL MYE TIL FOR ANDRE DELEGGE FELLESSKAPET VI HAR BYGGET OPP

  • Skrevet 29.12.2016
  • Klokken 01:17

 

Fr jeg skriver noen ord om dette ret, vil jeg frst si: takk. Takk til alle jentene jeg har mtt i r, som har vist sine aller mest srbare sider, delt det vondeste de eier av hemmeligheter, de tyngste byrdene. Dere er sterke, og jeg blir s rrt av deres styrke. 

*

Dette ret har mildt sagt vrt heftig. Heftig som i slitsomt og overveldende, men aller mest heftig bra.

Noe som skulle overg alle forventninger, startet for fullt dette ret. Noe jeg lenge hadde flt var hplst gjre noe med, fles ikke lenger like hplst. En kamp som flere har tatt fr oss, har i r blitt viderefrt, og i lpet av kort tid var vi flere enn jeg trodde vi kom til bli.

Tidligere i r skrev jeg offentlig for frste gang om det vre muslim og feminist, om ukulturen hvor "skam" og "re" er ord som nrmest definerer hverdagen til noen minoritetsjenter. Jeg skrev om hvordan disse konseptene blir brukt mot kvinner og om kvinnekroppen spesifikt, hvordan moralen blir brukt som et vpen mot kvinnekroppen fordi de vet det er der det gjr mest vondt som kvinne - de har srget for at det skal vre smertefullt, en byrde og et problem vre fdt inn i en jentekropp. 

Kort tid etter skrev Nancy Herz om "skamlse arabiske jenter". "Skamlshetens tid" som Nancy s fint kalte det, er for alle som blir skamgjort nr de bryter med sosiale normer som begrenser friheten. Uttrykk som "skamls" og "for vestlig" har flere ganger blitt brukt mot meg, og jeg er ikke alene om dette. Da jeg ifjor opplevde bli kalt "skamls" for ha forsvart en kvinne i hijab som rappet i en video, svarte jeg: Ja, jeg er skamls - jeg eier ikke DIN skam.   vre "skamls" er nettopp motsette seg ideen om at man "ikke eier skam" kun fordi man ikke lar seg kontrollere av negative sosiale normer. Ergo, er det ment ironisk.

Videre har jeg skrevet mye om "glasshus": om vre minoritetsjente i et fritt land men ikke vre helt fri, fordi de negative sosiale normene, de skreddersydde totalforbudene som er laget for deg kun fordi du er fdt jente - ryktessamfunnet, ren og skammen styrer livet ditt. Disse negative sosiale normene tar fra et individ de viktigste personlige frihetene: bevegelsesfrihet, valgfrihet, selvbestemmelseresretten. Vi har n snakket mye om disse glasshusene, og flere jenter har kastet stein i glasshus - flere jenter har ytret seg, tatt valg i sine liv som har endret mye av deres liv.

I r har vi sagt at det faen ikke er greit at det er slik, at vi eier vre egne liv, kropper og historier.

P bare uker var vi langt flere enn jeg trodde vi var.

Vi ville alle det samme: at ingen av oss skulle st alene lenger. 

Mange av disse kvinnene er jeg heldig som kjente fra fr og ble kjent med underveis. Her m jeg nevne noen av de sterkeste kvinnene jeg har mtt i kampen: Faten Mahdi-Al Hussaini, Florence Aryanik, Isra Zariat, Maria Khan,  Rania Jalal Al-Nahi, Fatema Al-Musawi, Afak Afgun, Mahira Karim, Nora Mehsen. Noen av disse har mttet ofre og tle undvendig mye i debatten mot sosial kontroll. 

Slik fortsatte det, og dag sitter vi igjen med gode erfaringer, uansett hvor vanskelige noen av disse har vrt. Vi har mtt politikere, reist rundt og holdt foredrag, samarbeidet med organisasjoner, mtt forbilder (Joumana Haddad kom helt fra Beirut), deltatt p flere debatter (blant annet Deeyah Khans Sisterhood-event i november) og vi arrangerte Skamls dag p Stortinget i september.

Vi har ftt til utrolig mye sammen, men viktigst av alt: vi har snakket med jenter som kjenner sosial kontroll p kroppen. Det er noe av det sterkeste jeg har vrt med p.

Sammen har vi utfordret stereotypene og fordommene mange har for oss. Vi passer ikke inn i noen stereotyper, og vi er ingen klisj. Minoritetsjenter er ikke en gjeng stakkarslige jenter. De er noen av de sterkeste vi har mtt. Historiene til alle jentene, som endelig fr rom til snakke for seg selv, er det som skal skape videre endring. Det er dette som utgjr kampen vr.

Det skal mye til for andre delegge fellesskapet og styrken vi har bygget opp.

Selv om jeg m innrmme vi har vrt litt privilegerte i debatten, har det ikke vrt problemfritt debattere.

Vi har alle ftt vr "fair share" med alt fra forsk p delegitimere engasjementet vrt og svekke vr troverdighet, til hat, hets og trusler fra noen i de miljene vi har kritisert. Hrsheten i noen av disse er hemmende, og fint lite gjr meg mer forbanna nettopp det. Denne hrsrheten som igjen frer til en sterk taushetskultur. Taushetskultur betyr mennesker som lider i det stille. Mange av dem er klare til snakke, men de lever i miljer som ikke tler hre. Hvorfor er det de som har tlt nok som alltid skal tle, tle, tle? Som omtrent m skjerme de som ikke takler hre brutale sannheter?

Det burde provosere oss alle at de ungdommene som er klare til snakke om sine erfaringer med sosial kontroll og patriarkatet, ofte ties ihjel. Overgrep, voldtekt og misbruk er eksempler p vanskelige temaer i samfunnet generelt, som det enda jobbes med mer penhet rundt. I lukkede miljer er disse fullstendig tabubelagte. Da er det plutselig helt krise om det tabubelagte (som man i tillegg mener er "privat") settes p dagsorden. Man fler seg "krenket". Men vet dere hva? Man fler seg ikke krenket fordi man faktisk er det. Man fler seg krenket fordi man er avslrt. Denne hrsrheten krenker de som allerede er utsatt. 

Enda mer forbanna blir jeg nr de samme menneskene alltid har mye "kritisere" storsamfunnet p og roper ut om nyanser, er de samme som ikke tar stilling til problemer i sitt eget milj eller ser nyansene i storsamfunnet. Kritikken mot ukultur og menneskefiendtlige tradisjoner er jo ikke delegge for dere, for oss, men for skape endringer. Vi gjr dette for oss og for fellesskapet. Nok er nok. Do your dirty laundry!Media har ogs vrt utfordrende i debatten. Vi er takknemlige for all spalteplassen vi har ftt, spesielt i Aftenposten, som har styrket saken vr og som har gitt plass til nye stemmer. Men vi har eksempler p annen media som har feilsitert noen av oss og skrevet misvisende om oss. Jeg har allerede skrevet om episoden jeg hadde med Nettavisen, og samfunnsdebattanten Mahira Karim har skrevet om sin erfaring med en sak i Drammens Tidende. Jeg skal ikke skrive mer om dette n, annet enn at slikt gjr det vanskelig for oss n ut riktig. Det delegger for budskapet vrt, er skadelig for saken vr og svekker tilliten minoritetsjenter har for oss.

Jeg har dessverre, etter episoden, ftt hre at noen fler jeg har en "skjult agenda". Personlig har jeg alltid vrt forsiktig med media, spesielt nr det gjaldt hijaben min, som jeg aldri nsket skulle bli en mediasak. Nr medier som Nettavisen skriver misvisende saker om oss de ikke engang gir oss sitatsjekk p, hvor vi blir feil fremstilt for flere tusen lesere, s delegger det for saken vr. Det er allerede vanskelig n ut til de jentene som trenger det mest, hvorfor skal uforsiktige og uprofesjonelle mediefolk gjre det enda vanskeligere for oss? Om jeg noen gang skal gjre valget mitt om hijab til en sak, skal det (slik jeg gjorde p integreringskonferansen i r) kun nevnes som et eksempel p valgfriheten absolutt alle jenter br ha - for hijabtvang og hijabpress skal man ta p alvor, samtidig som man sttter alle som bruker den av fri vilje (ja, vi m f slutt p hijabdiskrimineringen!).

S, til de jentene som fler de har mistet tillit til meg eller aldri har hatt den tilliten: la oss slutte mistenkeliggjre hverandre, for vi kjemper for de samme tingene. Snakk med meg, spr meg. Jeg er her for snakke og lytte.

Denne debatten har startet godt, men vi har enda en veldig lang vei g. Vi har gjort mye, men ikke nok - dette er bare viderefringen av en kamp som lenge har pgtt og som har trengt et push. Vi ha ansvar for holde den i live. Vi har snakket om "ke takhyden i vre liv", vise at det er mulighet for endring gjennom sm steg i hverdagen og i familien, men vi m snakke mer om de verste formene for sosial kontroll ogs: de kriminelle handlingene vi vet noen jenter blir utsatt for. Isra Zariat gjorde noe knalltft og kom med beinhard kritikk mot "jumfrusjekk" og et regelverk som ikke regulerte et uttrykkelig forbud mot denne praksisen. Mahira Karim skrev om voldtekt og minoritetsjenter, for minoritetsjenter blir ogs utsatt for overgrep og det er ekstra srbart nr man er fanget i en sterk taushetskultur (jeg har skrevet et blogginnlegg om dette ogs).

Dette trenger vi mer av. Vi m snakke om tvangsekteskap (flere jenter har fortalt sine historier i media den siste tiden), kjnnslemlestelse (av bde gutter og jenter), jomfrusjekk, trusler om resdrap, psykisk og fysisk vold, psykisk helse mm.

Minoritetsjenter vet at de m ta kampen selv, men det er viktig holde p fellesskapet vi har i samfunnet. At vi har problemer i vre miljer er ikke ensbetydende med at disse problemene er vre egne, eller at vi selv har ansvar for jobbe med lse disse. Vi lever i et fellesskap, vi skal alle srge for at alle har det bra. Jeg har lenge ment at en stor del av denne kampen vil best i spre kunnskap. Derfor har jeg valgt kalle kampen vr en opplysningskamp hvor vi utfordrer de eksisterende holdningene, sprer kunnskap som skal eliminere fordommer som eksisterer p alle fronter, og opplyse alle parter om sine egne og andres rettigheter. Gjennom kunnskap og integreringsfremmende arbeid kan vi pne ynene til mange. Gjennom tverrkulturell kompetanse kan vi forst hverandre bedre. Dette handler om knuse fremmedfiendtligheten som gr begge veier.

P Skamls dag p Stortinget satt flere jenter med pne sr og vi snakket om akkurat de verste sidene ved sosial kontroll - samtalen vi hadde der, m vi ta videre i kampen.

Vi lovet hverandre ikke svikte hverandre, vi lovet ikke holde kjeft fr alle jenter p en eller annen mte fler seg hrt eller selv tr ytre og hevde seg p sin mteLa oss srge for at debatten om sosial kontroll ikke blir en klisj.

La oss srge for at vi faktisk nr ut til de jentene som trenger det aller mest.

N er dette ret tar snart slutt, og kampen fortsetter.

Jeg heier p oss alle.
 

*
 

Her er noen tilbakeblikk p ret!


P stortinget med Audun Lysbakken i juni.
 


P Oslo Rdhus med Khamshaijiny "Kamzy" Guntaram i mai.
 


Her ar vi akkurat holdt foredrag for Redd Barna om "Kunsten Knuse Glasshus".
 


Skamlsprisen 2016, utdelt av Sex og Samfunn.

 

 
Skamls dag p Stortinget 23. september.
 


Fra Den nasjonale integreringskonferansen i r. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet.

 


Sammen med Deeyah Khan etter Sisterhood-eventet den14. november.
 

*
 

Godt nytt r!

 


kommentarer: 1



KJRE NETTAVISEN... DERE EIER IKKE MIN HISTORIE

  • Skrevet 10.11.2016
  • Klokken 18:51

Jeg skylder ingen en forklaring. Likevel har jeg den siste tiden flt jeg mtte forklare meg.

Den 18. oktober skrev Nettavisens Erik Stephansen et blogginnlegg om min hijab. Et blogginnlegg om meg og mitt personlige valg, som jeg ikke kjenner igjen meg selv i. Innlegget kom ut i etterkant av Den nasjonale integreringskonferansen hvor Nancy Herz og jeg hadde en samtale om sosial kontroll, likevel var et par ord om min hijab det som fanget hele oppmerksomheten hans. 

 


     Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
 

Stephansen tok disse ordene - riktignok ikke helt feil sitert, men veldig rart sitert og helt ut av kontekst - og skrev et blogginnlegg med tittelen: "Jenter som ikke eier skam i livet". En status p Nettavisens side ble delt med caption: "- Jeg tok av hijaben i august. Jeg merket det med en gang: Folk smilte mer til meg, og jeg flte meg straks mer som en del av samfunnet."


Skjermdump av statusen p Nettavisens Facebook-side.
 

Er jeg en hijabmotstander? Naturligvis ikke. Jeg nevnte mitt valg om ta den av etter ha brukt den hele livet mitt, som et eksempel p valgfrihet.

Blir jeg fremstilt som en? Det kan ihvertfall tolkes slik. 

Mener jeg at hijabis m fjerne hijaben fr de endelig blir en del av samfunnet? Selvflgelig ikke.

Ble jeg kontaktet fr dette ble publisert? Nei.

Fikk jeg sitatsjekk? Nei.

Uprofesjonelt, uansvarlig og sinnssykt undvendig fra forfatters side? Ja.

Overreagerer jeg? Langt ifra.

Mitt frie, personlige valg ble omtrent brukt mot meg. Mine ord er tatt ut av kontekst, satt inn i en helt ny sammenheng som kan tolkes veldig feil og som har gitt altfor mange folk feil signaler.

Jeg har alltid snakket for valgfrihet, og kampen vi jenter har tatt den siste tiden handler om nettopp dette. Ingen skal begrense og tilpasse seg samfunnets negative sosiale normer slik at de endelig fler seg akseptert. Vi kjemper mot sosiale normer som begrenser friheten, uansett hvilken form de kommer i og hvor de kommer fra. Vi motsetter oss stereotyper og fordommer p alle fronter. Det at min historie plutselig l feil fremstilt i et blogginnlegg skrevet p intervjus form (hva skjer med de???) for flere tusen lesere p nett og med opp mot 12.000 likes p Facebook, gjr meg selvflgelig forbannet.

Jeg har i mitt engasjement den siste tiden blitt veldig opptatt av n ut p en riktig og rettferdig mte. Det skal ogs fles riktig for meg nr jeg frst skal dele noe personlig. Dette var spesielt srbart for meg nettopp med tanke p hvor personlig saken er og hvor fjernt budskapet likevel er fra mitt eget.

Innlegget ville de ikke fjerne, en offentlig beklagelse fikk jeg heller ikke. Stephansen satte inn en korreksjon i innlegget sitt hvor han siterte meg. Jeg fikk ogs tilbud om skrive gjesteblogg hos Nettavisen (ironisk nok), men det er ansvarliggjre meg slik at jeg m forklare meg ytterligere, og jeg har forklart meg mer enn ndvendig.

 


Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

S... hva snakket vi egentlig om under integreringskonferansen? La meg gi dere hele konteksten. Nancy og jeg hadde en samtale om sosial kontroll, skam- og reskultur, hvor vi prvde n ut p en nyansert og inkluderende mte. Noe jeg synes vi klarte veldig fint (en rapport av samtalen legges ogs ut p Regjeringens nettsted - her - i nrmeste tid).

- Vi snakket om alle tabuene vi m snakke ihjel, om alle de inngrodde oppfatningene og holdningene vi m utfordre. Kampen mot res- og skamkultur er en hjertesak for oss, og vi nsker n ut med saken til s mange som mulig, p alle mulige mter.

- Vi snakket om begrepene "re" og "skam", og hvordan "skam" blir brukt som et skjellsord i noen miljer. Hvordan jenter som oss kan bli bedt om skamme seg og hvordan andre prver pfre oss skam. Vi eier ikke denne skammen, den er ikke vr - vi motsetter oss den - og blir derfor kalt "skamlse". At vi kaller oss selv "skamlse jenter", er det derfor ment ironisk. Vi eier skam p vre egne premisser. Vi definerer vr re. Det handler om eie vre erfaringer, historier og definere hva som er viktig for oss selv - definere hva ting betyr for oss. sitte med definisjonsmakten (ja, ogs nr det gjelder hijab).

- Vi snakket ogs om utfordre stereotyper og fordommer mange har mot innvandrere generelt, men spesifikt mot jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi er ikke en klisj, og vi passer ikke inn i noen stereotyper. Derfor er det s fint med alle jentene som bruker sine stemmer og motbeviser disse, og alle jentene som med sin vremte heller provoserer enn korresponderer, alle jentene som tar eierskap over sine egne historier. Mangfoldige stemmer er avgjrende i kampen!

- Vi snakket om hvordan kampen mot sosial kontroll har vrt pgende i flere r, og at vi bare tar den videre. Vi startet den ikke, vi nsker kun viderefre den i vr generasjon og n ut til ungdommen. De unge menneskene som vi kjenner, som lever med dette daglig og kjenner det p kroppen, har vrt vr drivkraft og motivasjon. 

- Samtidig som vi nsker heve stemmen vr for de som enda ikke tr, vil vi at de skal komme p banen de ogs. Dere trenger ikke g til media, men det er s viktig snakke om det (her vil jeg vise til Rde Kors sin kampanje #stoppekstremkontroll som startet i forrige uke, hvor unge blir motivert til snakke om det). Alle m ta sin egen kamp, hverdagskampene er viktige - hverdagsheltene er de som kommer til endre mye i praksis. 

- Vi tok ogs opp forskjellen p mild og ekstrem sosial kontroll. Det er mulig endre holdninger med dialog og opplysningskamp, kunnskapskamp. Unge skal ta kampen selv, men de skal ikke mtte bryte med familien. Likevel vil det vre tilfeller hvor det skjer. Vi snakket derfor om behovet for fungerende sttteapparater rundt disse. Her er det igjen viktig med flerkulturell kompetanse p flere omrder, spesielt i helsevesen og skole, som vi ogs snakket mye om.

- Valgfrihet/frie valg ble naturligvis en del av samtalen. Da ble mitt valg om hijaben brukt som eksempel, men hijaben min var alts ikke hovedtemaet for samtalen. Selvbestemmelsesretten var den rde trden gjennom hele samtalen Nancy og jeg hadde, ikke min hijab. Det ble kun brukt som et eksempel mot slutten. Jeg skyldte aldri p den frivillige hijaben - jeg stttet den. 

N er jeg lei hijabmaset. S jeg avslutter her:

Shaming og mansplaining er noe vi jenter opplever daglig, p flere fronter - ikke bare fra haram- og moralpolitiet, men ogs de som mener du som muslims og utlending aldri blir integrert nok, aldri blir norsk nok, aldri blir "nok".

Men vi er mer enn nok, med hijaben p hodet eller ikke.


kommentarer: 0



TAUSHETSKULTUREN TIER JENTER IHJEL

  • Skrevet 16.08.2016
  • Klokken 19:33


Modige Andrea Voll Voldum fikk massiv sttte p sosiale medier og folk over hele landet gikk i tog i solidaritet etter at hun delte sin historie. Det er s fint med penhet, og det er s godt nr en hel nasjon str samlet mot urett. Voldtekt er et tabubelagt tema selv i frie og pne samfunn, og Andrea var sterk som trosset alt dette da hun snakket ut.

Men det er p hy tid at vi n utfordrer synet p voldtekt og andre tabubelagte temaer i lukkede eller mer reserverte miljer. Vi m snakke om hvor jvlig det er at vi har norske jenter i Norge som opplever det samme, men som m lide i stillhet og ties ihjel av en taushetskultur.

I ettertid av debatten om voldtekt har samfunnsdebattanter som Yousef Assidiq, med sine sterke statuser p Facebook, og Mahira Karim med hennes utrolig viktige debattinnlegg i Drammens Tidende, gitt sin stemme til akkurat disse jentene: de usynlige minoritetsjentene som ogs har overlevd slik vold, men som m leve med sin smerte i hemmelighet grunnet en taushetskultur som eksisterer i en noen lukkede miljer.

For vet dere hva det kvalmeste med patrialkalske - religise som ikke-religise - miljer er? Synet p voldtekt

I juli ble en 16 r gammel jente i mitt hjemland, Libanon, voldtatt av tre menn. Libanesiske medier offentliggjorde bde hennes og andre familiemedlemmer navn. Det libanesiske samfunnet stjal fra denne jenta alle hennes rettigheter til privatliv. Hun fikk ikke mye sttte, slik Andrea gjorde her i Norge, hun ble derimot shamed (skamgjort). Det vondeste med saken fra Libanon er hvordan hun ble behandlet som nrmest ubetydelig i saken: Noen srget for og ba for hennes familie, men ikke henne. Empati hadde de mer enn nok av til familien og deres familiens "re", men ingenting til overs for henne. De srget over hennes fremtid, for hvordan skulle de f giftet henne bort n? Man synes ofte heller synd p hennes fremtidige ektemann, som sikkert mtte vre modig dersom han ofret seg selv p denne mten og giftet seg med et voldtektsoffer. 

Det er vondt innrmme at holdningene man finner i lukkede miljer i den arabiske verden ogs finnes i Norge. Det gjr vondt tenke p at om en minoritetsjente i Norge hadde vrt pen om at hun var blitt utsatt for voldtekt, s ville hun mest sannsynlig ikke ftt sttte fra sine egne. Hun ville blitt utsttt og anklaget, de ville druknet henne i skyld og skam.

S mye som jeg hater "oss-dem" retorikken, er jeg ndt til bruke den her, for sannhetene er at det ikke er like penhet i vre miljer som det er i storsamfunnet i Norge. Tabubelagte temaer er dessverre godt beskyttet i noen av disse, og patriarkatet lever enda ganske uforstyrret. 

Voldtekt er helt jvlig i seg selv, men ikke alle forstr belastningen minoritetsjenter opplever som ofre for slik kriminalitet. Hva tror dere skjer nr jenter som lever under sterk sosial kontroll og reskultur blir voldtatt? Disse jentene vil heller tie enn trosse frykten for hva folk vil si og/eller gjre dem.

Fryktene er mange.

Vil de skamgjre henne?

Kommer hun til mtte leve med utsttelse?

Vil de spre rykter?

Er hun skyld i det som har blitt gjort mot henne?

Vil ingen mann ha henne n? Er hun ikke lenger verdig nok? Hun har tross alt mistet hennes viktigste egenskap som kvinne: hennes jomfrudom, hennes kyskhet. Jeg var snn cirka ganske forbanna da jeg leste reaksjonene til nyheten om jenta i Libanon, da folk begynte stille sprsml til om hun var jomfru fr hun ble voldtatt, inkludert legen som underskte henne. "Tenk at man reduserer kvinner til en j*vla slimhinnefold", var min umiddelbare reaksjon. Redusert til en jomfruhinne, som forresten kun er en "eldgammel myte".

Tenk at i Tyrkia har (iflge Dagbladet) flere tusen voldtektsmenn sluppet straff ved gifte seg med ofrene. Kanskje hun p denne mten kan "gjre opp" for sine synder ogs? For hva er egentlig "voldtekt"? Det er ikke s sjeldent man fr hre at det heller heter "sex utenfor ekteskap", noe som ansees en synd. gifte henne bort til voldtekstmannen kan vre en mte gjenopprette familiens re p. Og er hun gift s heter det kun "sex" om hun blir voldtatt i ekteskapet - for man har en ide om at sex er en plikt i ekteskap. 

Patriarkatet lever, og vi utfordrer det ikke nok.

Mange av oss kjenner en eller flere personer som har vrt utsatt for vold. Jeg kjenner flere som kjenner noen. Jeg kjenner selv noen. Jenter tiet ihjel av taushetskulturen, og noen ganger drives de til selvmordsforsk. Jeg hrer altfor ofte om jenter som ikke klarer leve videre etter slike traumer. Jenter som kjemper mot depresjon, angst og PTSD. De lever med hemmeligheten i flere r og klarer ikke bearbeider det som har skjedd, s de sliter i tillegg psykisk da de ikke klarer oppske den ndvendige hjelpen de trenger og har krav p. Dessuten er man dobbelt s srbar som minoritetskvinne i et lukket milj nr man utsettes for slik, for ikke nok med at rettssikkerheten i Norge enda ikke er sterk nok for voldsofre, men om hun hadde tapt hadde hun mtte lide tap i bde retten og sitt eget milj. 

Noen jenter frykter til og med for sitt eget liv dersom det skulle kommet ut at det og det har skjedd dem.​

Jenter og kvinner som kjemper harde kamper i det stille, uten ha noen g til. Oslo Krisesenter hjelper mnedlig 200 kvinner som har opplevd vold, rundt halvparten av disse er minoritetskvinner og mange av dem med muslimsk bakgrunn, men som mange andre jenter i Norge finner de det svrt vanskelig anmelde, og i tillegg er det det er s tabu- og skambelagt i de lukkede miljene der familiens re veier s mye mer. Det er til bli forbannet av. 

Skal vi virkelig la slike holdninger gro og utfolde seg fred, eller skal vi snart gjre noe? Kan vi i det minste snakke ihjel tabuene? 
 


(Midlertidig illustrasjonsbilde).


kommentarer: 14



KRITISER, IKKE HAT

  • Skrevet 26.05.2016
  • Klokken 21:01


Den siste tiden har det vrt en del hat mot meg i noen kommentarfelt, bde p vegger og i lukkede grupper p Facebook. Mye er bare hat-ytringer, annet er legitim kritikk jeg selvflgelig tar imot (men som kanskje kunne vrt gjort mer saklig og mindre aggressivt).

Kritikken og hatet har vrt rettet mot min deltakelse i et VG-prosjekt for over et r siden, og kronikken jeg skrev i mars i r.

I 2015 var jeg med i et VG-prosjekt ("Nettkrigerne"). De ville ha meg med i VG-prosjektet p bakgrunn av at jeg var aktiv i kommentarfeltet hos VG i 2012, og hadde et par toppkommentarer. Jeg var hovedsaklig med for fremme engasjementet mitt for kvinnerettigheter. Der ble jeg bedt om lese opp et par kommentarer, hvor jeg i den ene kommentaren fra 2012 hadde beskrevet Det Muslimske Brorskapets handlinger som "terroriserende". P bakgrunn av dette prver folk beskylde meg for sekterisk propaganda og svartmaling av muslimer.

La meg gjre dette klart: alt av sekterisme og islamhat tar jeg avstand fra -  beskylde meg for slikt er fordomsfullt og undvendig gjort. Man kan sklart diskutere hvorvidt Det Muslimske Brorskapets handlinger faller inn under terrorisme-begrepet, men jeg tar avstand fra slikt idag. Som debattant har man meninger og uttrykker disse. Man sier mye forskjellig og treffer ikke alltid riktig, spesielt nr man er helt fersk. Men meninger endres og utvikles. Det er bare dumt at folk vil henge meg ut for noen r gamle uttalelser og beskylde meg for noe jeg ikke kjenner meg igjen i.

Mitt engasjement har alltid vrt basert p rettferdighet, og verdier som toleranse, likeverd og menneskerettigheter er viktige for meg.

Det er uretten jeg nsker bekjempe.

I tillegg til dette har jeg ftt kritikk for en uttalelse i kronikken min om mangelen p handlingskraft blant muslimer. Selve budskapet med kronikken min var at vi muslimer ikke lenger kan st p sidelinjen, men at vi aktivt skal sl hardt ned p folk i vre miljer med ekstreme holdninger. P bakgrunn av denne ble jeg invitert til NRK Debatt, hvor jeg direkte sa at moskeene m avsette imamer med ekle holdninger.

Folk har imidlertid reagert p den ene uttalelsen i kronikken min i om "imamer som oppfordrer til krig".

Jeg m helt rlig innrmme at jeg ikke har noe grunnlag for pst dette om norske imamer idag. Jeg har hverken tall eller statistikk p det. 

Poenget mitt var likevel at vi har skalte "lrde" eller andre personer med slike holdninger.

Ekstremismen starter ikke ndvendigvis med ekstremister som oppmuntrer til krig, men med kvalme holdninger i hverdagen som legitimerer hat. Vi har kanskje ikke imamer som oppfordrer til krig i Norge (selv om vi hadde en litt sketchy hendelse for noen r siden), og i Skandinavia generelt vet vi at vi har et par, men vi har definitivt imamer i landet med andre ekstreme holdninger.

Vi skal ikke se bort ifra at imamer med rtne holdninger kan ha en viss pvirkningskraft p noen av sine medlemmer i moskeene. tillate slike imamer i moskeene, er stille passive til ekstreme holdninger i vre tilbedelses-hus - og det har man ikke plass til i islam. Vi har minst ett eksempel p en slik imam (jeg regner med at folk skjnner hvem jeg sikter til her), og en imam med rtne holdninger er en for mye.

Jeg har ingen intensjoner om "splitte" og "spre islamofobi og propaganda", for det er jo nettopp fellesskap jeg er s opptatt av. Gjennom mitt engasjement har jeg kun nske om belyse uretten som skjer, ikke bare uretten som skjer i religions navn - men den som skjer i samfunnet generelt. Det er "oss mot dem"-mentaliteten jeg kritiserer, og det ser man om man om man hadde skjnt budskapet mitt.

Jeg forstr dem som har kommet til meg med genuin og rlig kritikk. Slik kritikk er bare bra - jeg lrer av den. Jeg bedriver tross alt selv kritikk, og da m jeg tle kritiske tilbakemeldinger. Det jeg derimot ikke kan akseptere er fordom og hat - uansett hvor den kommer fra. 

Takk til alle som sttter meg og alle som kommer med kritiske tilbakemeldinger. 

Haterne forblir irrelevante. 
 





 


kommentarer: 0



SKAMLSE SANA

  • Skrevet 05.05.2016
  • Klokken 23:26


TV-serien "Skam" av Julie Andem har blitt utrolig populr blant ungdommer, unge voksne (og til og med eldre) i Norge, med fokus p alt fra drikking og festing, selvbilde og spiseforstyrrelser, kjresteforhold og sjalusi, til hooking og sex og andre tabutemaer.

Skam-gjengen vi flger i serien bestr av Eva, Vilde, Sana, Chris og Noora - fem tenringsjenter som representerer norsk ungdomskultur i dag p hver sin mte. Men det er en jente som skiller seg litt ekstra ut i gjengen - og det er Sana. 

Det er noe sykt kult og unikt ved Skam-Sana.

Hun bryter ikke bare alle tabuene, hun bryter ogs stereotypene. P alle fronter.

Sana eier ingen skam og vi elsker det.

Uforutsigbare, r-tffe Sana med sin hijab og hennes sterke personlighet, blir fremstilt som en med mye kontroll i serien: en som rett og slett bare veit hvordan ting funker blant ungdommer idag.

Julie Andem har gjort en veldig god jobb med hennes karakter. Her vinkles serien inn p temaer som fordommer og forhndsdmming, noe de fleste muslimske jenter opplever og har opplevd i hverdagen. Alle husker sikkert episoden hvor Chris introduserer Sana for Vilde. Det frste som slr Vilde er at Sana er muslim - s hvorfor er hun invitert med p bussmtet?

Men Sana kan jo vre russ hun ogs - hun bare avstr fra drikke.

Sana blir med p russebuss, hun tar lederrollen p bussmter i planleggingen av russetiden med jentene, hun ruller, hun er p fest, hun snakker om alt fra hooking og kjrester til tro og hijab. Hun lar seg penbart ikke begrense av fordommer og stereotyper, for hun handler akkurat slik hun selv nsker: Sana trosser og bryter en del sosiale normer i sitt milj og fordommer i storsamfunnet, samtidig som hun holder fast ved sine prinsipper og setter sine egne grenser. Vi ser henne mye p fest i serien, men vi ser henne ikke drikke alkohol selv om hun fr lyst til det. Selv sier hun at rsaken er troen hennes, som alltid vil vre "sterkere enn hennes lyster". Det er kult.

Jentene i gjengen, og kanskje aller mest Vilded, har et litt mixed forhold til Sanas hijab i begynnelen av serien, men Sana tar seg heller ikke nr av det. Hun eier selvironi og ufarliggjr heller hijaben ved tulle med jentene om at den er "magisk" og "gjr henne synsk". Slik bryter hun isen, og det er kult se hvordan gjengen tar det og hvordan hun blir godt tatt imot og inkludert. Det er greit at vre nysgjerrig, det er greit at folk stiller sprsml.

Sana virker veldig prinsippsterk og str ved sitt, ogs nr det gjelder hennes frie valg om hijab. P denne mten fremstr hun ikke som undertrykt, slik man stereotypisk anser "hijabis" og muslimske jenter i storsamfunnet generelt. Hun har har tatt dette valget selv. (Her er det likevel viktig understreke at all hijab-tvang skal tas p alvor og er forkastelig). 

Fordommer brytes alts ikke bare gjennom Sanas sterke karakter, men ogs gjennom hvor godt hun blir tatt imot i gjengen.

En slik vinkling i serien menneskeliggjr henne som muslim og trosser fremmedfrykten noen har for muslimer.

Man fr ogs et innblikk i andre typer fordommer muslimske jenter som Sana kan mte p nr de bryter med sosiale normer, blant annet i form av erting/mobbing fra sitt eget milj. I den siste episoden jeg s blir hun blir kalt "slut" og blir plaget p sosiale medier av andre muslimske jenter (det hintes ihvertfall til at de str bak). Men skamlse Sana er drit-tff og lar seg likevel ikke pvirke av dette. Hun velger riste det av seg, ingen fr styre henne. Tvert imot virker det som hun har kontroll ogs i slike situasjoner. 

Skamlse Sana driter rett og slett i hva folk skulle ha mene om henne, og det er det som gjr henne s sterk der hun str midt imellom to kulturer.

Selv har hun kanskje noen fordommer nr det gjelder vestlig kultur og norsk ungdomskultur, men hun er ganske velutviklet og fremstr som brmoden - kanskje litt for voksen for sin alder sammenliknet med de andre jentene i gjengen. Her kommer hennes gode lederegenskaper inn, og flelsen av ansvar for crewet: Sana backer alltid opp jentegjengen, er opptatt av rettferdighet, og tler ikke at noen gjr de som str henne nr vondt. Hun passer p vennene sine p fest og holder til og l-flasker for dem. Ingen kdder med crewet hennes, og hun tar gjerne en fight om det er det som skal til.

Er Sana den tffeste karakteren i serien?

Det synes ihvertfall jeg.

 

*

P.S: Det er ogs viktig huske p at Sana ikke bare er en karakter i en tv-serie, hun er et eksempel p mange andre Sanaer der ute - inkludert meg. Jeg var selv russ. Jeg festet ikke, men jeg gikk i russebukse og en matchende hijab (s helt rlig ikke ut, men herregud s gy det var!), gjorde et par russeknuter, og koste meg p min egen mte. Det er klart folk hadde mye forskjellig mene om det (bde muslimer og ikke-muslimer) - men det viktigste for meg var gjre det jeg selv hadde lyst til, for ingen har noe de egentlig skulle sagt om mitt liv. 
 


kommentarer: 14



"DU EIER JO INGEN SKAM!"

  • Skrevet 04.05.2016
  • Klokken 17:31


"Nei, jeg eier ikke din skam", svarte jeg da jeg som muslimsk feminist ble konfrontert med at jeg ikke eier noen skam. 

De to-tre siste rene har jeg prvd engasjere meg i bde vestlig og ikke-vestlig kvinnekamp, og belyse problemer i noen minoritetsmiljer. Jeg startet i all hovedsak kun p Facebook og i hverdagen.

Det var ikke fr ifjor og begynnelsen av dette ret at jeg prvde meg i den offentlige debatten. 

Dere har allerede ftt et innblikk i hvordan det var delta i den offentlige debatten for frste gang p tv (NRK Debatten). Jeg har skrevet til sammen tre debattinnlegg hos Aftenposten: to av disse var om skam- og reskultur. Det er her mitt hovedengasjement ligger. Det er kvinnesaken jeg er opptatt av, det er kvinnesynet i noen minoritetsmiljer jeg kritiserer, det er kvinneundertrykking i mitt eget hjemland og resten av den arabiske verden som provoserer meg.

Debatten om sosial kontroll har ikke kommet p banen i Norge fr ganske nylig. Man har alltid kritisert kvinnefiendtlige holdninger, men ikke i like stor grad som man gjr n. Hadia Tajik startet debatten ifjor i desember ganske fint med sin kronikk om sosial kontroll. Det inspirerte meg til skrive dette innlegget til Aftenposten om begrepene "re" og "skam", og et lengre innlegg om dette til Minareten.

Jeg flte meg ganske alene etter mitt innlegg til Aftenposten, og etter at jeg offentlig sa til Aftenposten at jeg er muslim og feminist har jeg ftt reaksjoner fra to forskjellige fronter; hvor den ene krever at jeg fjerner hijaben, og den andre mener jeg ikke er muslim nok.

I forrige uke skrev Nancy Herz et innlegg om "skamlse arabiske jenter", og dette var kanskje det viktigste bidraget i debatten. Innlegget hennes skapte stort engasjement, og jeg kastet meg p debatten igjen - denne gangen med mitt debattinnlegg om "glasshus".

Nancy og jeg er veldig gode venner og begge to er opprinnelig fra Libanon. Vi ble frst kjent med hverandre i 2014 etter at jeg oppdaget hennes engasjement som menneskerettighetsaktivist og blogger. Vi str begge to for de samme verdiene: menneskerettigheter og frihet til alle.  

Debatten fikk stor oppmerksomhet, og igr var derfor Nancy Herz og jeg gjester hos God Morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen for ta et oppgjr med sosial kontroll, reskultur og ryktesamfunn - og alt dette takket vre Yousef Assidiq som stttet p og heiet oss frem.

 

Dere kan se hele innslaget hos God Morgen Norge HER.
 

"Det er veldig mange som ikke har den friheten vi har, og det provoserer oss", sa jeg til TV2 Nyhetskanalen.

Dere kan se hele innslaget HER.

Bare det ytre seg slik vi gjorde, er bryte med de sosiale normene man setter spesifikt for kvinner og jenter i disse miljene (og i samfunnet generelt, egentlig). Vi nekter la noen skamgjre oss og vi krever like rettigheter og fullkommen frihet til alle. Dette gjr vi ikke for oss selv, men for alle som lever med begrenset frihet.
 

Igr var vi ogs heldige med at bde Khamshajiny "Kamzy" Gunaratnam og Hadia Tajik tok seg tid til hre om saken vr og veilede og sttte oss der de kunne. 

Mte med Kamzy p rdhuset i Oslo, hvor vi snakket om de utfordringene jenter som oss
ofte mter p i den offentlige debatten.


Mte med Hadia Tajik p Stortinget. Vi diskuterte litt hva vi kunne gjre videre i kampen.
 

Mtet med Hadia Tajik ble tatt opp og vi ble intervjuet av NRK Ukeslutt - dette blir publisert frst den kommende lrdagen (7. mai). Det ble gjort flere opptak, men dere fr mest sannsynlig hrt litt hvordan samtalen med Hadia Tajik gikk - dere kan dere blant annet hre hva vi ble enige om til slutt (Nancy kom med en sykt god "in-the-moment"-id!).

Dette viser at vi blir hrt og tatt p alvor, og det viktigste med dette er at vi gjr det enda litt tryggere for jenter som enda ikke tr ytre seg. Jeg hper mitt og Nancys engasjement vil motivere, oppmuntre og hjelpe flere til ytre seg og st side om side med oss i kampen.

Til de jenter som fler de str alene: jeg er her, Nancy er her, mange andre som oss er her - vi hrer dere. Dere er ikke alene.
 

 


kommentarer: 17



M JEG TA AV MEG HIJABEN OG FORLATE MIN TRO FOR BLI HRT OM MINE EGNE RETTIGHETER?

  • Skrevet 29.04.2016
  • Klokken 14:17

 

"Du m forst det ikke er troverdig nr det kommer fra en i hijab".

Jeg har sagt det fr og sier det igjen: min hijab, mitt personlige valg, min personlige spirituelle reise. Jeg beholder den p om jeg vil, jeg tar den av om jeg vil. Ingen sin business. Absolutt ingen. Kun min.

Min hijab har ikke makt over meg, jeg har makt over den

Men vent da.. de vil jo ikke hre det. De driter langt i det. En muslimsk, hijab-brende kvinne er jo undertrykt uansett hva hun selv mtte mene.

Slik har kommentarfeltene generelt og veldig typisk sett ut nr folk har svart p mine ytringer (dette er bare noen f av kommentarene):
 

Er jeg mindre troverdig nr jeg snakker om kvinnekamp, fordi jeg bruker hijab og er muslim? Er ikke min kvinnekamp like mye verdt?

Jeg har s lenge jeg kan huske snakket om kvinnerettigheter og kvinnekamp i islam, en seksuell revolusjon mot ukultur, ryktesamfunnet og begreper som "re" og "skam" som definerer hverdagen til noen minoritetskvinner.

Jeg har skrevet og skrevet, og snakket og snakket, jeg har prvd fremme mitt budskap s godt jeg kan, men jeg har flt meg veldig alene. Jeg har ikke bare flt dette, jeg har faktisk sttt ganske alene.

Jeg fler ikke at folk bryr seg om mitt budskap, s lenge jeg er synlig som muslim. Hijaben min gjr dem blinde for saken.

Hvorfor?

Jeg som selv vil definere min hijab, jeg og mange andre som krever like rettigheter for alle, som krever at kvinnen som idag lever i "glasshus" fr tilbake sin definisjonsmakt - hvorfor hrer dere ikke muslimske feminister som oss?

Nr selv frie muslimsk kvinner ikke blir hrt eller sett - hvordan kan vi fortsette hpe p at den undertrykte kvinnen fr deres sttte?

Hvorfor ber dere oss ta av oss hijaben fr vi kan ytre oss, og hvorfor kan ikke vi anerkjennes som frie individer?

Jeg vil ikke mtte ta av meg hijab min og forlate min tro, kun for bli akseptert og trodd. Jeg krever bli anerkjent som et fritt individ p lik linje som alle andre. 

Noen vil rive av oss hijaben, andre mener vi ikke er nok tildekket. Denne mentaliteten er det som undertrykker oss, og det er det vi kjemper imot.

Jeg vet at folk er lei av "hijabmaset". Tro meg, det er jeg ogs!

Jeg lever ikke i "glasshus", jeg har knust et par glassvegger, men det nytter ikke nr jeg lever i et samfunn hvor jeg fler at uansett hvor mye jeg skriker frihet s vil jeg alltid vre utlendingen med trkle rundt hodet som egentlig ikke har noe si.

Jeg er virkelig sliten. Vi muslimske feminister er slitne.

Vi trenger desperat at dere inkluderer oss og vr rlige kvinnekamp ogs.

Religise har ogs rett til ytre seg og rett til respekt for sin sak. I et fritt Norge med religionsfrihet og ytringsfrihet br ikke en hijab-brende kvinne som kjemper mot hijabtvang, bli ledd av.

Jeg er muslim og feminist. Jeg brer hijab. Jeg er for progressive verdier, jeg er for frihet og mot all tvang. Jeg hater hijabtvang og hijab p sm jentebarn - jeg er DRITTLEI ukulturen.

Derfor har jeg n prvd igjen.

Jeg har sendt inn et innlegg til Aftenposten om "glasshus", et lite svar av sttte til Nancy Herz og i forlenge av mitt blogginnlegg "Til kvinner som lever i glasshus".

Kommer jeg til bli hrt denne gangen? Eller er hijaben min s synlig at stemmen min blir helt ubetydelig?

 


kommentarer: 8



"HIJABDAG"?

  • Skrevet 25.04.2016
  • Klokken 10:50

Fr vi snakker om en "hijabdag" (jeg ser det er blitt foresltt av noen muslimer flere ganger, for eksempel her), kan vi vr s snill frst snakke om hva en hijab faktisk er? For det er nemlig p tide med en redefinisjon!

Jeg vil frst og fremst understreket at jeg er sykt lei hvordan noen jenter i muslimske miljer defineres ut fra kroppen sin, ut fra hvor mye de dekker eller ikke dekker av den. 

Det er mye seksualisering av jenter og kvinner i samfunnet generelt, og det muslimske samfunnet er ikke et unntak.

I noen miljer blir hijaben gjort om til et skjold mot seksualisering av kvinnen, nettopp ved seksualisere henne. Hijaben blir forbundet med smmelighet og anstendighet. Ofte blir de som velger ikke dekke seg til, eller ta av seg hijaben etter noen r, mindre respektert.

Dehumaniseringen av den muslimske kvinnen er uutholdelig.

Jeg er selv hijab-brende kvinne, og jeg er sykt lei av hre om "haya" og "awrah" om kvinnekroppen.

S vr s snill, fr vi snakker om en "hijabdag", la oss snakke om hijabtvang og barnehijab! 

Hovedrsaken til at s mange enten presser hijaben p et barn eller forholder seg passive nr deres barn tar hijaben p, er at de ser det som noe positivt; nettopp fordi det er en mte forsikre seg om at hijaben sitter godt ogs nr de er eldre. Etter Tajiks utspill om forbud mot barnehijab i desember i fjor, og noen muslimers motsvar var til sttte for barnehijab, gikk det opp for meg hvor f problemer noen muslimske miljer faktisk tar p alvor.

Jeg har ingen forstelse for og kan aldri akseptere hijab p barn.

La oss snakke om dobbeltmoral, og dette dehumaniserende kvinnesynet:

Hijabi? Mashallah.

Non-hijabi? Astaghfirullah.

Ex-hjibabi? Kafirah!

Jeg er s sykt lei hykleriet. Kvinner som forteller andre kvinner at "en kvinne som dekker til kroppen sin respekterer den mer enn en kvinne som ikke gjr det", gjr meg forbanna. Jeg har selv mtt kvinner i hijab som degraderer kvinner uten. Hvorfor er det s store kontraster mellom hijabis og ikke-hijabis?

Det at noen kvinner selv faktisk tror p dette og bruker det som en forklaring p hvorfor man bruker hijab, at de selv gr rundt og sier at hijaben skal skjule deres skjnnhet og vente til den rette mannen fr de viser den til kun han - det er en grov misforstelse av hijab og det er ingen andres feil enn de som har bidratt til denne inngrodde oppfatningen gjennom sykt misvisende opplring om islam og hijab.

Det er si at vi kvinner bruker hijab for menn, for mennesker - nr hijaben skal vre et fritt valg, et religist symbol og virker som en spirituell praktisering av islam.

Hvorfor snakker man ikke om det spirituelle ved hijaben? Hvorfor har man gjort det til noe mer fysisk enn spirituelt?

definere hijaben som for anstendighets skyld, som et middel for dekke til en skjnnhet, si at kvinnen er s vakker at hun m dekkes til, er seksualiserende. Ja, det er seksualiserende si at hijaben skal "gjre kvinnens seksualitet privat". 

Kvinnen er ikke et vandrende seksuelt vesen som m dekkes til, hvis ikke kan hun friste og bli frista.

Hennes kropp skader ikke deg. Din mentalitet skader henne!

Jeg er klar over at det ikke gjelder alle muslimer... men hykleriet er reelt i noen miljer, og det er grusomt kvalmende!

*

Jeg nekter la andre definere hijaben min for meg, og har fr skrevet dette p min Facebook:

"I wear my hijab for myself, and if I ever decide to take it off - that too, will be for myself. I do not wear it to satisfy people. I do not wear it for you, or anyone - I do not wear it for men. I wear it for myself. With that said - I will also never take off my hijab for anyone. If I ever decide to take it off - it will be nobody's business but mine."

Dette frivillige valget betyr alt for meg som hijb-brende kvinne. Den gir meg definisjonsmakten.

Ingen definerer den for meg. Jeg definerer den. Den skal ikke tvinges hverken p eller av meg. 

Jeg fler hijaben er blitt misbrukt av mange, og vil s gjerne se et slags internt oppgjr av hijabis som kan bryte med disse stereotypene av hva hijab er. Det hadde ogs vrt kult om flere snakket ut mot dobbeltmoralen der hijabis er engler kontra ikke-hijabis som da er mer "djevelske" og "umoralske". Og viktigst av alt dette: la oss ta hijabtvang og hijab p sm jentebarn p alvor, la oss behandle disse som de problemene de er!

Denne teksten, skrevet av Safiya Alfaris, har ogs en interessant innfallsvinkel. Forfatter av teksten har en ganske grei mte forklare sin egen forstelse av hijab p.

For sitere Alfaris:

"I wear hijab because I like the label, which says: "I'm Muslim." But it does not define me, and it doesn't own me. I own it."

 


Shirin Neshat, Rebellious Silence, Women of Allah series, 1994. 


kommentarer: 5



KJRE KVINNE SOM LEVER I GLASSHUS: DET ER INGEN SKAM VRE FRI

  • Skrevet 15.04.2016
  • Klokken 13:27

(Deler av dette blogginnlegget sendte jeg inn til Aftenposten, som publiserte teksten 29.04.2016)

*

Kjre kvinne med minoritetsbakgrunn, som bor i Norge, et land der ethvert menneske er fritt, men der din frihet ikke er hel.

Du lever i "glasshus", en illusjon av frihet. Friheten din er begrenset til kulturelle og sosiale normer. Ryktesamfunnet gir deg ikke plass til tenke selv, velge selv eller handle slik du vil. Dine handlinger og valg blir gransket, kroppen din kontrollert, og menneskelige feil er synonymt med synd.

Kjre minoritetskvinne som ytrer seg.

De vil kalle deg hylytt, sprre hvor det blir av din haya, et ord de bruker om sjenerte, stille, usynlige kvinner, noe de mener br vre en kvalitet hos alle kvinner. De begrunner det med religion, men vi vet s godt at de kun vil ta fra oss de rettighetene Gud har gitt oss. Klarer du rope tilbake hyt at din haya er din hylytte stemme som krever rettighetene sine tilbake? Din haya definerer du selv.

De vil si du er blitt "for vestlig", men om det vre "vestlig" er synonymt med vre fri, er jeg vestlig og stolt av det. Det er ingen skam vre fri. 

Som hijabi og feminist ble jeg selv blitt konfrontert med at jeg ikke eier noen skam. "Nei, jeg eier ikke din skam!" svarte jeg.

Jeg vil heller vre en del av denne verden, enn den som brenner kvinner for brenne en hellig bok, hvor det ytre seg fritt gir deg tusen blodige piskeslag, hvor sm jenter blir skutt i hodet for g p skolen, hvor kvinner fr syre i ansiktet nr de takker nei til en mann, hvor loven beskytter voldtektsmannen og steiner offeret, hvor samfunnet forteller kvinnen at hun er familiens re og stolthet, kaller henne en perle i et skjell, men undertrykkere henne. Hvor det vre kvinne er synonymt med vre ingen og ingenting.

S kjre jente og kvinne som enda lever i glasshus:

Bryt glassveggen. Knus glasstaket. Kast stein i glasshuset!

Frigjr deg selv fra moralpolitiet, den ufrivillige jobben du har ftt som opprettholder av familiens re, skammen de skyller over deg i blger. Ikke la noen fortelle deg at du snakker for hyt, tenker urealistisk og drmmer for mye. Du kan flge dine drmmer, du kan n de mlene du vil n, du kan sette dine egne grenser og ta dine egne valg. Din frihet trenger ikke vre begrenset kun fordi noen har fortalt deg at den er det.

Du trenger ikke vre liten og usynlig.

Vr rebelsk, vr ulydig, sier den egyptiske feministen Mona Eltahawy.

Tr trosse alle som vil begrense deg. Din hylytte stemme er det som m til. Din modighet og dine friske, sterke meninger overdver deres sexisme og sosiale kontroll. De blir provoserte av hvor synlig du er, redde fordi de vet du er fri og vettskremte nr du selv skjnner hvor fri du faktisk er.

Du vil mte motstand. Du vil fle at du str alene. Men vi er alle sstre, og sstre str sammen. Jeg vet ihvertfall hvor jeg str.

Jeg vil st med deg.

Med friheten.

 

 




 


kommentarer: 1



NRK Debatten

  • Skrevet 01.04.2016
  • Klokken 17:20


(Dette innlegget har jeg valgt dele opp i to deler: fr og detter Debatten hos NRK).

*

Onsdag, fr Debatten:

Dette skriver jeg med skjelvende hender, for jeg har akkurat takket ja til stille opp i Debatten hos NRK. 

Jeg ble invitert i forbindelse med en kronikk jeg skrev til Aftenposten, der jeg etterlyser mer handlekraft fra muslimer mot ekstremisme. Jeg som har angst, synes at det var spesielt vanskelig ta stilling til tilbudet. Jeg vet hvor stresset jeg blir og hvor viktig det er for meg at nr jeg frst er med p noe s offentlig, at jeg frst og fremst fremmer mitt budskap og ikke meg selv. Jeg takket likevel ja etter mye sttte og oppmuntrende ord fra familie, og ikke minst en kontaktperson fra NRK som overbeviste meg om at det kom til g bra.
 

(Bildene ovenfor er screenshots hentet fra et dokumentarprosjekt av Per Sreide Senstad og Anders Stai Fougner).


Torsdag, etter Debatten:

Jeg har akkurat vrt p TV. Min frste gang p TV noensinne. Jeg stod der, engstelig, nervs og stresset. Man kunne se det p hele meg, men jeg var fast bestemt p fremme budskapet mitt og jeg vet at jeg gjorde s godt jeg kunne da jeg stod der med angsten min. Det var skummelt st  i panelet med alle kameraene og menneskene rundt meg. Jeg ikke tenke p annet enn at dette blir direktesendt og dette blir enten sosialt selvmord eller sosial anerkjennelse for mitt budskap.  Jeg tenkte mest p hva slags reaksjoner jeg skulle komme til f i ettertid. Jeg er ingen politiker, forsker eller har en phD i noe som helst. Jeg er en vanlig, alminnelig muslim med meninger, som skrev en kronikk hun aldri trodde skulle f s stor oppmerksomhet, og som takket ja til en debatt hun brenner for. Jeg klarte, forhpentligvis, spre budskapet mitt til flere som meg, og samfunnet som helhet. En definitivt god opplevelse jeg kommer til ta med meg videre. 

Det var spesielt oppmuntrende med sttten jeg fikk fra omtrent alle paneldeltakerne fr det var min tur, og alle srget for at jeg flte meg vel og satt pris p. Stttemeldinger har strmmet inn p telefonen, Facebook og e-post. Jeg har aldri flt meg s ydmyk for komplimenter. All sttten fles som en slags kompensasjon for hvor engstelig jeg var og hjalp meg innse at jeg faktisk gjorde det jeg kunne der og da, selv om det ikke var mitt beste. Jeg fr ikke takket dere nok, alle som en.

Jeg m ogs innrmme at det beste med besket hos NRK var endelig f hilst p Hadia Tajik. Hun sa at hun hadde lest kronikken min og at hun likte den veldig godt. Jeg var helt mlls. 

 



(Bildet hentet fra NRK TV. Dere kan se hele sendingen HER).


*

Dagen etter Debatten sitter jeg igjen med mange gode flelser. Litt usikker er jeg, men jeg angrer ikke p at jeg stilte opp. Jeg har faktisk ftt mer sttte fra muslimer, slik jeg etterlyste p Facebook. Muslimer som ogs vil ha en endring, og som ikke vil utfryse meg selv om jeg stiller kritisk til noen av vre miljer. For det er ikke s sjeldent, at man kan bli skamgjort - spesielt som muslimsk kvinne - nr man som fritenkende muslim kritiserer sitt eget milj, selv om kritikken bare er ment godt.Jeg vil s gjerne se et internt oppgjr mot ekstremismen og ekstreme mosk-miljer.

"S lenge vi har imamer med slike holdninger i vre moskeer [imamer som sttter ddsstraff for f.eks. blasfemi] s har vi et problem", sa jeg i Debatten.

Imamene vre str s representativt for oss muslimer, i moskeene og i de muslimske miljene. Det er helt forkastelig at vi ikke reagerer med hardere sanksjoner mot slike imamer. Det er grusomt ekkelt at imamen fra CJAS som nylig var i Pakistan p en minnesmarkering for en dd drapsmann der han holdt minnestale, n har kommet tilbake til Norge og vger si at han representerte alle norske muslimer.

​Det som provoserer meg mest er at det ikke er nytt at Nehmat Ali Shah har problematiske meninger. Han har lenge uttalt seg i strid med de verdiene til vanlige muslimer og det demokratiske samfunnet. Mange muslimer har den siste tiden reagert og tar avstand, men har vi gjort nok? Vi trenger ikke imamer med kvalme holdninger, det er p tide avsette dem!

Men muslimer som meg kan ikke gjre dette alene. Vi trenger vre gode imamer, som kan sl hardt ned p snne som Nehmat Ali Shah; sl hardt ned p forkastelig holdninger og verdier. Ikke bare snakke om at den vanlige muslimen fordmmer ukultur og ekstremisme, men faktisk vise det ogs. Jeg skulle gjerne likt se imamer i debatt.

Vi trenger at de som str representativt i vre muslimske miljer faktisk handler. At staten reagerer om moskeene nekter avsette imamer med umoralske og hyklerske holdninger. Vi trenger mer penhet, og vi trenger at flere fri-tenkende og kritiske muslimer tr ytre seg.

Samtidig som vi muslimer engasjerer oss, trenger vi at vi blir godt tatt i mot av storsamfunnet. Det er viktig for meg understreke at jeg ikke gjr dette til et muslimsk problem, for det er et kollektivt og felles ansvar. Vi som et samfunn skal st sammen, for slik jeg har skrevet i kronikken min:

"Det er viktig huske p at penhet er en viktig verdi i vrt samfunn. Vi m alle bidra til holde debatten sunn, det nytter ikke utfryse hverandre. Vi har levd som oss og de andre  lenge nok n. "

 


kommentarer: 41



resbegrepet m redefineres, og strykes der det ikke hrer hjemme

  • Skrevet 25.03.2016
  • Klokken 21:53

 

Denne teksten er hentet fra Minareten. Jeg ble invitert til skrive hos dem om temaet "Den moderne seksualiteten". 

*

En kortere versjon er tidligere publisert hos Aftenposten.

Diskusjonene rundt begrepene "re" og "skam" i innvandrermiljer, har endelig kommet p banen.

Vi muslimer og andre med innvandrerbakgrunn liker ofte ikke innrmme at vi har mye jobbe med i vre miljer. Vi er kanskje - litt grovt sagt - ekstremt hrsre nr det gjelder problemer vi helst mener er private, som for eksempel synet p kvinnekroppen og kvinnens seksualitet.

Hvorfor er det slik at man er s opptatt av sex og seksualitet, men at dette samtidig er s tabu? Hvorfor har vi dette forholdet til seksualitet? Sosial kontroll av jenter handler jo om jentekroppen. Det handler mye om hvor lite hr og hud hun fr vise. Sosial kontroll er - som Hadia Tajik nylig uttalte -  regne som seksuell kontroll.


 

"re" og "skam" er to begrep som forbindes med jente- og kvinnekroppen, og hennes vremte. Hele samfunnet har alts ftt en rett til blande seg inn i hennes business, inn i hennes egne private sfre. Absolutt alt hun sier og gjr blir sett og hrt. Vi har et ryktesamfunn i vre miljer som delegger liv, og som kan vre direkte livstruende.

Mange jenter lres opp fra de er ganske sm til vre forsiktig med absolutt alt. Her er de grunnleggende reglene: Hovedregelen er unng nrkontakt med gutter. Hun skal helst ikke ha guttevenner. I gymtimen skal hun g med store klr som skjuler formene hennes nr hun er i aktivitet. I svmmehallen skal hun bruke badeshorts over badedrakten. Alderen hennes bestemmer hvor mye hud hun kan vise. Etter skolen fr hun ikke vre med venner hjem. Overnatting hos venner er farlig, fordi hun er jente. Hun fr ikke g ut i byen med mindre hun er med ssken, kusiner eller fettere. Det er til hennes beste, ikke sant?

Vi snakker om at vi skal beskytte henne fra all seksualiseringen man har i samfunnet generelt, nettopp ved seksualisere henne.

Her er problemet: du kan ikke snakke om frigjring samtidig som du undertrykker. Du kan ikke si at hijab er frivillig, men samtidig presse den p henne. Press er indirekte tvang. Du kan ikke si at alle reglene du har laget for henne skal beskytte henne, nr disse reglene er totalforbud. Hun er aldri fri med mindre hun selv fr ta sine egne valg, med mindre hun selv fr bestemme over kroppen sin og hele livet sitt. Hun har rett til bestemme selv, uten noen som helst form for pvirkning som press, eller tvang.

Det er tungt vre muslimsk jente. Det holder ikke med at det er tft vre muslimsk jente i storsamfunnet, for det skal vre enda mer problematisk vre muslimsk jente i sitt eget samfunn. Vi blir dratt i alle retninger. P den ene siden vil det "frie", liberale samfunnet dra av oss hijaben og sl ut hret vrt. P den andre siden vil moralpolitiet, som ofte er vr egen familie, dekke oss til s godt som mulig. Vi vil med andre ord alltid vre for mye for alle de andre, og aldri nok for vre egne. Begge retninger har det samme mlet: kontrollere henne.

Hvorfor skal alle snakke p vegne av henne? Hvorfor fr ikke hun selv, som det autonome individet hun er, snakke fritt om det som gjelder henne?

Vi er lei av bli snakket til uten f muligheten til snakke tilbake. Lei av bli snakket om, og aldri bli hrt nr vi har noe si. Lei av hvordan kvinner og menn skal st s sterkt i kontraster til hverandre. Lei av hvordan gutter kan bryte absolutt alle de sosialt aksepterte normene uten noen konsekvenser, mens jenter blir hardt sanksjonert. Noen ganger er disse sanksjonene livsfarlige.

Vi er rett og slett lei dobbeltmoralen og hykleriet.

Det skal ikke vre et problem vre jente i samfunnet. Vi skal ikke straffes for vre fdt inn i en jentekropp - vi skal, og vi krever, bli satt p lik linje som alle andre, spesielt det motsatte kjnn.

Vi vil ha tilbake vre rettigheter, de rettighetene Gud har gitt oss, som samfunnet vil ta fra oss. Jeg, som mange andre muslimske jenter, har lenge ventet p bli hrt. La oss engasjere oss i disse problemene. Vi kan ikke fortsette se en annen vei. Det er sant at det ikke er slik i alle muslimske familier, men mange av innvandrermiljene brer p disse farlige holdningene.

Vi er ndt til begynne handle, og det starter med de som er utsatt for akkurat dette. Det starter med at de bryter tausheten.

Ingenting skriker frihet like hyt som stemmen som nekter bli tvunget til taushet.

 


kommentarer: 3



Det som (egentlig) angr oss alle

  • Skrevet 15.03.2016
  • Klokken 13:11

 

Dette er en annerledes blogg.

Her finner du ikke sminke, outfits, dagens middag, hotellinsjekkinger, kaker, babyer, vinkvelder, date-nights og "nytt hr"-innlegg.

Her finner du en sint norsk-libanesers bekjennelser. 

                        

"Har alltid passa inn, men skilt meg ut (...). Jeg var alltid litt for hvit for mine, men litt for svart for dem. Mamma bad meg vre stolt av meg og be dem klappe igjen: Du er fra overalt, passet ditt er regnbuen, og de som ser deg endimensjonalt har valgt en feil fugl. (Karpe Diem, "Pfugl")

 

Jeg er ikke bare en #muslimjvel og #innvandrerdrit, som vi muslimer ofte fr hre at vi er. 

Jeg er utlendingen som kan si hun er norsk s mye hun bare vil, men som alltid vil vre "litt for svart for dem". Hun som hele livet gjennom er oppdratt i dette landet, men som i flere r mtte (og enda m) hre at hun m pelle seg tilbake dit hun kom fra. Jeg er hun som ble kalt hettemke og truet p livet av en anonym nazist i samme by. Jeg er hun som kommer fra en familie som en sint person de alltid behandlet som en venn, prvde  brenne levende da h*n tente p hjemmet deres en natt i 2003. Jeg er hun som som barn var ett hundre prosent sikker p at sjfren som nesten kjrte p henne da han gasset p idet hun skulle over veien, syntes det var gy skremme henne. Jeg er hun som var synlig med sin hijab p skolen - for mobberne. Hun som opplevde at de fleste tok avstand fra henne, da hun begynte bruke den (hun var for ung til g i den - men det var hun for ung og sta til forst). Jeg er hun som flere ganger ble kalt burkakjerring p ungdomsskolen og videregende. Hun som mtte hre kommentaren "hahaha, men nordmenn tenner jo ikke p burkakjerringer!" midt under et foredrag hun holdt i en norsk-time p videregende skole, og likevel bare mtte "suck it up" s hun ikke skulle begynne grine der og da for angsten var helt jvlig og pulsen s hy at det var det eneste hun hrte i hodet. Jeg er hun som pleide skifte p doen i gymgarderoben fordi hun ikke var komfortabel med skifte foran andre, og som hrte medelever baksnakke henne der. Jeg er hun som mange syntes det var gy plage, for hun var s synlig annerledes. Det var enkelt for dem dytte henne i gangen en gang iblant. Kommentere hvor stygg hun er. Altfor mrk i huden. Ekkel med trkleet p hodet. En jvla innvandrer. "Er det faren din som har pakka deg inn i det drittet, eller?". "Du er vel snn jente som kommer til bli gifta bort fr hun er 18.". Jeg er hun som gutta hadde veddeml om: "Hvor mye fr jeg om jeg fr klint med hu'?". Jeg overhrte dem i gangen i 7. klasse.

Jeg er jenta som enda jobber seg gjennom konsekvensene av mobbingen gjennom barne-, ungdoms- og videregende skole. Det er jeg som sitter igjen med panikkangst. Ikke de som mobbet.

Jeg er ogs jenta som idag har opplevd bli mobbet og blitt gjort vondt av sine egne. Jenta som er for hylytt. Hun er oppvokst i en pen og liberal familie som sttter henne, men pvirkes likevel av en kultur som huser ukultur. En ukultur som aldri lar jenta vre i fred. Man kommer seg ikke unna den. Min kropp er alles "business". Min kropp, mine valg og mitt liv. Hvem jeg snakker til og omgs med. Alle feil jeg begr. Menneskelige feil. Hijaben gjr det tyngre vre muslimsk jente. Jenta i hijab str sterkt i kontrast med jenta uten - for hun blir en engel med en gang hun tar hijaben p. Da skal hun ogs oppfre seg som en. Snakke som en, bevege seg som en, handle som en. Hele religionen brer hun p skuldrene. S representativt har de gjort hijaben. Bde de og "de andre" har gjort det til en byrde bre p. Jeg jenta som kan si hun er muslim s mye hun vil, men som er "litt for hvit" for sine egne. 

Jeg er ikke bare #muslimjvel og #innvandrerdrit. Jeg er ogs #feministjvel.

*

Som muslimsk kvinne fler jeg at jeg blir dratt i alle retninger, av bde storsamfunnet og mitt eget milj. Jeg er aldri nok for mine egne, og alt for mye for de andre. Jeg er lei av alle som vil frigjre meg ved undertrykke meg - for jeg er allerede frigjort. Her i Norge fr jeg ta valget selv: ingen skal tvinge troen og hijaben hverken p eller av meg. Jeg er en hijab-brende kvinne som kjemper mot all slags tvang - inkludert hijabtvang i noen muslimske miljer. Jeg vil alltid gjre dette, om det skulle vre med hijaben p eller av.

Dette er bare en liten del av hva jeg kommer fra, og hva som er drivkraften bak mitt engasjement mot urett. Det er klart jeg vil mte motstand, men motstand har aldri stoppet meg. Hvor jeg skal med denne bloggen - er jeg enda ikke helt sikker p. Det blir nok en personlig blogg, men den vil vre preget av temaer som bde direkte og indirekte angr oss alle i vrt flerkulturelle Norge. Temaer alle trenger  snakke om. Sensitive, vonde og sre - men ogs hpefulle.
 


kommentarer: 1



Kvinnekampen er ikke fullkommen uten den ikke-vestlige kvinnekampen

  • Skrevet 08.03.2016
  • Klokken 21:21

 

Gratulerer med kvinnedagen!

(For noen dager siden ble jeg invitert av Fatima Almanea som gjestblogger til skrive en tekst i anledning kvinnedagen. Jeg har hatt blogg, men har ikke postet noe p den. S da tenkte jeg: hvorfor ikke starte blogge idag, p kvinnedagen, med akkurat dette innlegget?)

I dag den 8. mars markerer hele verden Den Internasjonale Kvinnedagen. Jeg er klar til g i tog, men jeg fler meg ikke helt inkludert.

Jeg er muslim og feminist. Det er befriende skrive ned ordene. Det var ogs befriende rope de ut p Karl Johan ifjor, under et stand der man snakket om islam som kvinnefiendtlig. For meg fles det ikke som noen motsigelse si at islam og feminisme kan g hand i hand. Men jeg er utlendingen som kan snakke s mye hun bare vil om kvinnerettigheter og kvinnedagen, og som likevel aldri kommer til bli hrt. Mange mener jeg frst m kaste hijaben og dumpe troen om jeg vil snakke om frihet og kvinnerettigheter.

Men dette handler ikke bare om meg, for jeg er heldig som er oppvokst i en pen og liberal familie som sttter meg. Dette handler om alle andre jenter og kvinner med innvandrerbakgrunn som smtt kommer ut som feminister og snakker om kvinnekamp. Dette handler spesielt om de som enda ikke tr.

I Norge har kvinnen kjempet gjennom lange og harde kamper for de rettighetene hun har idag. Den norske kvinnen i Norge er synlig. Likestillingen i Norge str sterkt, selv om den enda ikke er helt fullkommen. Vi har enda viktige kampsaker som kampen mot kropppress og seksualisering av kvinnen, og for likestilte konomiske og sosiale rettigheter.

Samtidig som vi i Norge har kommet utrolig langt, s er det noen miljer i Norge hvor kvinnekampen str fast. Jeg snakker om innvandrermiljene. Den ikke-vestlige kvinnekampen og de ikke-vestlige feministene.

Mange kvinner med innvandrerbakgrunn er i motsetning til den etnisk-norske kvinnen -ikke synlige. De er ofte kun synlige i hva folk har si om dem, ikke i hva de har si om seg selv - for der blir de ikke alltid hrt. Hvor blir det av sttten til disse kvinnene? Disse kvinnene bor i Norge; ikke i Saudi-Arabia, Pakistan, Afghanistan og andre land hvor kvinnerettigheter ikke er en selvflge. De bor i Norge og kjenner likevel p urettferdigheten.

Jenter og kvinner med innvandrerbakgrunn kommer fra miljer hvor ryktesamfunn er helt vanlig i mange av disse. Hvor jentas hverdag er definert gjennom begreper som "re" og "skam", noe jeg nylig skrev om i et innlegg hos Aftenposten.

Jeg har sett hvordan jenter blir fortalt at de er frie, men likevel har en begrenset frihet. Jeg har sett hvordan dobbeltmoralen og grensene blir tydeligere jo eldre brdrene hjemme blir. Jentas frihet er begrenset, mens gutten er like fri som han alltid har vrt. Mange jenter opplever ha foreldre som sier at "hijaben ikke er en hindring" og at "en jente i hijab kan f til minst like mye som alle andre jenter i livet", men denne friheten kommer med begrensninger. Det er ikke rom for menneskelige feil, ikke plass til feile og gjre noe som strider med religion og kultur. Familiens re ligger tross alt som et tau rundt halsen hennes. Dette er dehumanisering av jenta og kvinnen. Hun kan jobbe, men hun skal rett hjem etter jobb. Hun kan studere, men hun fr ikke flytte ut. Hun kan g ut i byen, men hun m ha med seg en fetter eller en kusine. Hun kan gjre akkurat det hun vil - s lenge det er "innafor" glassboksen av moral samfunnet har bygget for henne. En illusjon av frihet, kaller jeg det. Hun bor i Norge, et fritt land, men hennes frihet er likevel begrenset til de kulturelle og sosialt aksepterte normer i hennes eget milj.

Jeg er klar over at det ikke er snakk om absolutt alle innvandrerkvinner og alle miljer, men en kvinne er en for mye. Det gjr vondt sammenlikne den etnisk-norske kvinnens kvinnekamp med den ikke-vestlige kvinnen sin. Innvandrerkvinnens kvinnekamp handler rett og slett om retten til selvbestemmelse og frie valg.

Hun spiller ingen offerrolle. Dette er realiteten hennes. Denne realiteten er fjern for storsamfunnet, for selv om vi bor i samme land, er vre liv ganske forskjellige. Kvinner som meg, som er pne om at de er muslimer og feminister, str ofte fast og kommer ikke videre derfra. I noen av vre miljer er det en skam kritisere sin kultur og sette sprsmlstegn ved tro og tradisjon. Det krenker familiens re snakke s hylytt mot urett som dette.

Innvandrerkvinne som knebles i sitt eget milj, kommer ikke videre med mindre storsamfunnet bryter sin egen taushet og ser henne. Hennes kamp starter med at hun bryter tausheten, og fortsetter med hjelpen fra alle andre rundt henne.

Derfor vil jeg si: Inkluder alle kvinner. Synliggjr alle kvinner.

Kvinnedagen er en internasjonal dag. Vis meg at den ogs er for kvinner som meg, for kvinnekampen i Norge er ikke like hel uten vr kvinnekamp ogs.  


kommentarer: 0



Les mer i arkivet Oktober 2017 September 2017 Juni 2017

Sofia Nesrine Srour

21 r gammel norsk-libaneser. Muslim og feminist. Studerer rettsvitenskap ved UiO. Debatterer en del, og tenker (altfor) mye.